OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Nordland Husflidslag

Nordland husflidslag ble stiftet i 1901 for å jobbe for å bevare og fremme husflid i Nordland.

Nordland husflidsforening ble stiftet i Bodø 7.mai 1901. I det første styret satt Hildur Rørdam, Sofie Jakhelln, Ingrid Heiberg-Fabritius, prost G. Johan Diedrichson og advokat Haakon Evjenth. Foreningens mål var å jobbe for å fremme nordlandsk husflid. Dette fordi man så at mange husflidsteknikker og håndverkstradisjoner sto i fare for å gå tapt. 

Foreningen arbeidet for å få opprettet husflidnemnder i kommunene, samt å få opprettet lokallag rundt om i fylket. Dette gjorde de ved å reise rundt å holde foredrag, og spre informasjon. Sofie Jakhelln hadde en fast spalte i Nordlandsposten om husflid.  Den het husflidstidende – og startet opp i 1926.

Den første lokale husflidsforeningen i Nordland ble stiftet i 1907, Dønna husflidssamlag. Etter hvert kom det flere lokallag til.

Undervisning

Nordland Husflidsforening startet i 1901 Bodø Husflidsskole for barn. For foreningen var det viktig at barn og unge skulle få undervisning i husflidsfag. På barnehusflidsskolene lærte ungene å lage ting selv, sy og reparerer klær og sko. I tillegg fikk de undervisning i de tradisjonelle husflidsteknikkene; søm, strikking, hekling, brodering, veving m.m. I 1922 ble Nordland kvindelige haandgjerningsskole åpnet i Bodø. Inga Alstad var leder og elevene ble undervist i linsøm, kjolesøm, rissing, lapping, stopping og stryking.

Nordland husflidslag var opptatt av å få innført håndarbeidsundervisning i skoleverket. Foreningen etablerte et fond for å bidra til utgifter skolene hadde dersom de valgte å undervise i husflidsfagene.  I 1934 kom en ny skolelov som endelig gjorde håndarbeidsundervisning på grunnskolen obligatorisk på landet.

I 1948 vedtok fylkestinget å opprette en fylkeshusflidsskole i Narvik. Det var Gudrun Dalhberg som først ble rektor ved denne skolen. Nordland kvinnelige håndarbeidsskole, som endret navn i 1937/38, ble i 1974 overtatt av Nordland Fylke – og fikk navnet Bodø Husflidsskole. Senere ble dette til estetiske fag og inkludert i Bodin videregående skole. Nordland husflidslag deler for øvrig ennå ut stipend fra Prost Shyttes legat til husflidsutøvere. 

  

Håndverkstradisjoner og kursvirksomhet

Husflidsforeningen har alltid fokusert på opplæring i husflidsarbeid og kunnskapsdeling. Det har vært viktig for å kunne bevare de gamle arbeidsmåtene og husflidsteknikkene. Nærhet til naturen og best mulig utnyttelse av lokale ressurser har også vært viktig. De startet tidlig med noe de kalte selvhjelpskurs - med strikking, stopping, lapping, lodding og annen type reparasjon. Tanken var at folk skulle bli mer selvhjulpen, men også tilby de noe å gjøre, med hender og hodet. De kunne også selge gjenstandene de laget og få en liten inntekt.

 

Mann høvler en bordbit på en maskinhøvel. Ca 1950-1970. Ukjent

Det er i løpet av de siste 100 årene holdt mange kurs, både for unge og eldre:

  • veving
  • strikking
  • søm
  • kurvfletting
  • sponfletting
  • trearbeid
  • toving
  • knivmaking
  • neverfletting
  • plantefarging
  • keramikk
  • smedarbeid
  • tjærebrenning
  • rosemaling
  • garnspinning
  • garving
  • duodji
  • treskjæring
  • løvsaging m.m.

I begynnelsen var medlemmene i Husflidsforeningen personlige medlemmer, men etter hvert ble det åpnet for medlemskap også for foreninger og lag. Husflidsforeningen har hatt et utstrakt samarbeid med andre lag og foreninger som jobbet med husflid, f.eks. Bondekvinnelag, husmorlag, sanitetsforeninger, Røde Kors m.fl. Etter hvert ble også Nordland Husflidsforening medlem i Norges Husflidslag, som ble etablert i 1910.

Ifølge Irene Skarpnes Adolfsen, fra Nordland Husflidslag, var det å utvikle husflid som en næring en viktig målsetting for styret. Man ønsket å lære folk opp i husflid – og å på den måten bevare håndverkstradisjoner – men også å få til en næring med utsalg. Kvalitet var viktig, og Husfliden er den dag i dag kjent for gode råmaterialer og kvalitet på produktene. Husfliden har vært - og er opptatt av bunadstradisjoner og folkedrakter. Mange går til dem for opplæring og utstyr når bunad skal broderes og monteres. Les mer om Nordlandsbunaden her

 

   

 

Utstillinger

I 1905 arrangerte husflidsforeningen for første gang en utstilling. Etter det laget og deltok husflidsforeningen både på lokale og nasjonale utstillinger. 

I nyere tid har husflidslaget produsert vandreutstillinger og lokale utstillinger – og på den måten fått vist fram arbeid, både før og nå. I 1985 lagde de en vandreutstilling Husflid i Nordland i 75 år, i forbindelse med at Norges husflidslag var 75 år og en jubileumsutstilling i 2001; Husflid i Nordland i fortid, nåtid og framtid.

 

 

 

Navneendringer

Dessverre gikk en del av foreningens arkiv tapt under bombingen av Bodø 27.mai 1940, men det finnes en møtebok fra 1940 hvor foreningen omtales som Nordland Husflidsforening – man kan anta at foreningen het dette fra starten. I 1957 skiftet foreningen navn til Nordland fylkeshusflidslag. Ny navne-endring kom i 1996 og gjelder ennå; Nordland husflidslag.

 

Oversikt over ledere i Nordland Husflidslag

  • Hildur Rørdam, Bodø 1901/02 1907/09
  • Sofie Jakhelln, Bodø 1902/04 1905/07 1909/10, 1913/15, 1920-1941
  • Ingrid Heiberg-Fabritius, Bodø 1904/05
  • Tollinspektør O.Torsø Bodø 1910-1911
  • Katrhine C.T.Boye, Bodø 1911-13
  • Ingrid Havig Pedersen, Bodø1915-20
  • Gudrun Thorne, Bodø 1941-44
  • Kristian Kristiansen, Bodø 1944-57
  • Ingrid Kvaal, Bodø 1957-72
  • Gunvor Moldjord, Bodø 1972/1984
  • Eli M.Berg, Bodø 1984-86
  • Inger Larsen, Saltstraumen 1986-1993
  • Helga Bertinussen, Sortland 1993-99
  • Hans Holmen, Mosjøen 1999-2001
  • Margareth Ellingsen, Bøstad 2001-2006
  • Aasa Storlien 2006-2012
  • Inger J. Larsen  2012-2018
  • Irene Adolfsen 2018-

 

Etter hvert som husflidslaget ble større og husflidssaken grep om seg ble det også behov for egne lokaler og betalte stillinger i Nordland husflidslag. Dette kom etter hvert og det har vært mange ildsjeler som har bidratt og stått på for husflidssaken siden 1901 og fram til i dag. Viktige norske og samiske håndverkstradisjoner er tatt vare på og lært videre takket være dugnadsånd og frivillighet i Nordland husflidslag.

 

Samisk husflid: Duodji. Skåler av utskåret tre, tægerflettet fat, og skinnpose. Ukjent

 

 

Nordland Husflidslag er fylkeslaget for ca. 50 lokallag. De er "bindeleddet" mellom lokallagene og Norges Husflidslag. Nordland Husflidslag er ene-eier av butikken Husfliden Bodø. Les mer om Nordland Husflidslag i dag 

 

Kilder:

  • Sætherskar, Johannes (1954): Det norske næringsliv : Nordland fylkesleksikon
  • Nordland Husflidslag og Husfliden Bodø (2001-2002): Av nød, lyst og kjærlighet, Husflid i Nordland gjennom 100 år 
  • Husflid.no