Arkivdagen 2025: Utvandring og innvandring

Den 9. juni markeres Arkivdagen. Årets markering har utvandring og innvandring som tema.

I år markeres det at det er 200 år siden den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika. Da seilte 52 norske emigranter fra Stavanger til New York om bord på skipet "Resturation". Mellom da og 1915 er det anslått at 750 000 nordmenn utvandret til USA og Canada. 

Arkivmaterialet hos oss forteller mange historier om både utvandring og innvandring - her er noe av det vi har som dokumenterer migrasjonshistorien i Nordland!

Annonse for den norske amerikalinje. Bilde av to dampskip som passerer hverandre. De har norske flagg. Tekst i bilde: Den nye ruteordning i forbindelse med Bergensbanen har forkortet reisetiden Oslo-New York til 8 døgn. Bergen-New York 7,5 døgn. (Bergen - Halifax 6 døgn). Den norske amerikalinje har foruten å forbedre maskineriet og betydelig øket farten, også ved kostbare nyinnredninger sørget for at skibene til enhver tid svarer til det moderne krav på komfort. N.A.L. byr dem derfor en hurtig og behagelig overreise med ypperlig betjening og god mat. Reis og hygg dem sammen med landsmenn. "Bergensfjord" og "Stavangerfjord". - Klikk for stort bildeAnnonse for Den norske Amerikalinje

Amerikabrev

I Europa var det bare Irland hvor en større andel av befolkningen emigrerte til Nord-Amerika. Med mange familier delt av Atlanterhavet ble brevveksling en av få kontakter med venner og slektninger de i noen tilfeller aldri så igjen. Amerikabrev er derfor en viktig kilde til kunnskap om emigrantenes første møte med "den nye verden" og hvordan nordmennene som valgte å krysse Atlanterhavet måtte tilpasse seg et nytt kontinent, et nytt språk, og en ny arbeidshverdag.

I arkivet finner vi mange eksempler på at amerikabrev har funnet veien tilbake til Nordland. Et eksempel er Kjerringøy handelssteds brevsamling, hvor det finnes nærmere 200 amerikabrev fra utvandrede nordlendinger som brevvekslet med handelsmennene på Kjerringøy i perioden 1874 – 1936. Her finner vi brev fra slekt, venner, foretningsforbindelser osv. Gjennom brevene får vi et innblikk i hvordan emigrantene fremstilte livet i en fremmed verdensdel og hvilke nyheter de etterspurte fra hjemlandet. 

Træna - Hawaii

I 2015 ble en helt spesiell bildeskatt presentert på Trænafestivalen. Alma Sandøy ble født i 1902 på Holmen i Træna, som den yngste i søskenflokken på 11. Tre år tidligere hadde hennes nest eldste søsken – broren Theodor Holmen – reist fra Træna og til slutt emigrert til Amerika som hundretusenvis andre nordmenn i 1800. Han vendte aldri tilbake til sitt barndomshjem. Alma derimot vokser opp i Træna kommune og bor der til sin død. 

Dermed møtes aldri de to søsknene, men i 1925 får Alma en pakke i posten med avsender "Theodor Holmen, Honolulu, Hawaii". Broren har sendt Alma et kamera! Deres brev- og bildeutveksling blir en personlig dokumentasjon av et helt 1900-tall, avbildet av to øyer i ulike deler av verden. Historiene inkluderer utvandring, økonomisk oppgang, børskrakket, 2. verdenskrig og industrialisering.

Nordmenn på tur i utlandet

Den store bølgen av norske utvandrere til Nord-Amerika begynte å avta rundt århundreskiftet 1900. Men det betød ikke at nordmenn holdt seg sittende hjemme. I arkivene finner vi mange spor av at norske sjøfolk, misjonærer, forretningsfolk og privatpersoner har pakket sekken og reist ut i verden - enten i kortere eller lengre perioder.

En utvandrer er også en innvandrer - Vi er her

Nordmennene som reiste til Nord-Amerika på 1800-tallet gjerne omtales som "emigranter", men vi skal heller ikke glemme at da de kom fram, var de blitt "innvandrere". I dag går ikke den store strømmen av mennesker fra Norge til Amerika, men vi får stadig nye medborgere som kommer flyttende til Norge fra andre land i verden.

Både Nordland og resten av landet har mange innbyggere som ble født i andre land. Disse menneskenes historier har så langt vært dårlig dokumentert i arkivene. Der norsk-amerikanerne skrev brev, foregår kommunikasjonen med hjemland og familie i dag på digitale flater, som ikke nødvendigvis kommer til å la seg arkivere mange år etter at apper er nedlagt og kontoer slettet.

For at ikke historiene til de som har kommet flyttende til Nordland skal gå tapt, har Arkiv i Nordland de siste årene samlet inn intervjuer med ikke-vestlige innvandrere. Livshistoriene vi har samlet inn begynner på steder så langt fra hverandre som Peru, Ghana og Shanghai, men har det til felles at de alle har endt opp i Nordland!

Snart kan også du høre disse historiene! En ny nettside er under utvikling, hvor intervjuene vil bli gjort tilgjengelig. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2025 - her er det bare å følge med! 

Til toppen