Postmannen på Svalbard
[…] det er nok dem som vil sperre øynene opp, om de var klar over at det var krigens berømmelige Onkel Andreas som fylte år, en av de frodigste og mengfoldigste skikkelser innenfor undergrunnsbevegelsen i hine dager, en gentleman og en gangster, en sjarmør og hurragutt, like trygg med en revolver i hånden som en whisky. Sportsmann og danseløve, men en tung nord-norsk ettertenksomhet, i den merkelige Paul Robeson-røsten hans, trygt embalert av 100 uforferdede kilo, og en brautende beskjedenhet, som er direkte hamsun'sk.
Med disse ordene hedret Dagbladet Sigurd A. Rasmussen da han fylte 60 år 27. oktober 1951. Postmesteren ble født i Bodø i 1896 og fikk en lang karriere i postvesenet. Han jobbet flere steder i Nord-Norge, og på 1930-tallet var han poståpner i Longyearbyen på Svalbard.
Svalbard museum har flere fotografier Sigurd A. Rasmussen tok på Svalbard, som kan sees på Digitaltmuseum.no.
Etter hvert flyttet Rasmussen sørover, hvor han til slutt ble postmester i Oslo. Men det var under krigen at Rasmussen skulle gjøre seg fortjent til den glødende omtalen i Dagbladet.
Krigen kommer
Da nazistene okkuperte Norge i 1940, var Rasmussen dermed sentralt plassert i Posten i Oslo. Her ble han raskt en av lederne for det illegale arbeidet i postvesenet. Under dekknavnet "Onkel Andreas" var han en av lederne "Mikkeltjenesten", som drev med illegal kontroll av nazistenes post. Ved å lese eller kopiere brev til og fra nazistiske kontorer, fikk Milorg mye verdifull etterretning. Mikkeltjenesten kunne i noen tilfeller også sørge for at brev til nazistene fra angivere og andre hvor det ikke var trolig at mottakerne forventet post aldri kom fram. I tillegg var motstandsfolkene i posten godt plassert for å formidle nyheter og beskjeder fra London og mellom motstandsfolkene selv uten å vekke mistanke. I dette arbeidet samarbeidet Rasmussen blant annet med Inger Johanne Strømme (som gikk under dekknavnet "Vera"). Inger Johanne Strømme tok over ledelsen av motstandsaktiviteten i Posten fra 1943, da Rasmussen måtte rømme til Sverige.
Rasmussen ledet også arbeid med å smugle flyktninger over til Sverige. Da Dagbladet skrev om ham i forbindelse med 60-årsdagen, kunne man lese at:
La oss da bare slå fast at da krigen kom var Rasmussen i egentligste forstand på post i Oslo, han grunnla gruppen Onkel Andreas og sendte folk i strømmer til Sverige de 2 årene gruppen holdt. Han var den første som begynte med sjørute i denne spennende transporten over Hvaler, men hadde 3 landruter også.
Arkivmaterialet etter Rasmussen inneholder blant annet en håndskreven oversikt over disse rutene, i tillegg til et kart hvor det i rødt er tegnet inn en pil østover: “Sverige”. Det kunne komme godt med.
Båtruter 1942/43. Kan være skrevet ned etter krigen?
AiN/ Arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Flukten til Sverige
I 1943 var spillet slutt. Allerede i oktober 1942 ble Rasmussen innkalt til møte hos Statspolitiet. Kanskje var det da det begynte å bli klart at det var på tide å forlate landet?
Innkalling til møte hos Stapo! "Med hjemmel i midlertidig lov om borgervakt til vern mot stats- eller partifientlige handlinger, av 6/8 1942 §1, innkalles De herved til å møte på Statspolitiets kontor, Kirkeveien 23, Oslo, lørdag den 10/10.1942 kl. 0900, hvor De vil bli gitt nermere beskjed. Denne innkallelse bringes ved til møtet."
AiN/Arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Rasmussen og kona Edith Mathilde rømte i alle fall til Sverige i 1943. Arkivmaterialet tyder på at de hadde rukket å planlegge flukten, for de hadde klart å skaffe seg grenseboerbevis som ga norske borgere tilgang til områdene mot svenskegrensa. Her hadde okkupasjonsmakten begrenset bevegelsesfriheten for å hindre flukt og smugling til Sverige.
Grenseboerbevisene til Edith og Sigurd Rasmussen som trolig ble brukt i forbindelse med flukten til Sverige. Sigurd, som hadde vært aktiv i motstandsbevegelsen har oppgitt falskt navn på sitt kort.
AiN/Arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Ediths bevis er i eget navn, mens Sigurd ser ut til å ha sett seg nødt til å reise under falskt navn. På grenseboerkortet har han fått navnet “Andreas Håkon Svenssen”, en grosseserer født i Tromsø. Både Sigurd og Edith fikk dermed mulighet til å reise til Sarpsborg og Halden, hvor det var mulig å krysse grensen til Sverige. Avisartikler fra etterkrigstida forteller at Sigurd Rasmussen var den som hadde skaffet motstandsbevegelsen falske papirer fram til han måtte flykte, så det er ikke sikkert de måtte lete så lenge før de fikk tak i grensepapirer.
Klokken tre den 22. juni 1943 var Sigurd og Edith Rasmussen i Långvassdalen - på svensk side av grensa.
Ute av okkuperte Norge! Edith og Sigurd Rasmussen kom seg over til Sverige 22. juni 1943. Mannen til venstre markert med et kryss er Carl Wahlström fra Åmål.
Ukjent fotograf, fra arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Politisoldatene
Krigen førte til at Sigurd og Edith Rasmussen måtte forlate landet til fordel for Sverige og England.
AiN/Arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Selv om motstandsarbeidet hadde tvunget dem til å flykte, hadde ikke de to tenkt å holde seg unna lignende arbeid bare fordi de nå var i utlandet.
Sigurd ser ut til å ha fått jobb som kartoteksjef hos Den Kongelige Norske Legasjons Flyktningekontor i Stockholm, men reiser etter hvert til England. Der ble han en del av den Norske militære Post og Telegramkontrollen. Her møtte han også folk fra hele verden, og ble blant annet intervjuet av en amerikansk avis. Han var også i England i mars 1945, da han plutselig ble beordret tilbake til Stockholm - “as soon as possible”.
Sigurd A. Rasmussens adgangskort til Svenska Norgeshjälpens møtelokaler i Stockholm.
Ukjent fotograf, fra arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
I Sverige var forberedelsene på et tysk krigsnederlag i full gang. For å ikke åpenlyst bryte med svensk nøytralitet, var det lenge vanskelig for norske styrker å trene på svensk jord, men fra 1943 hadde det foregått opplæring av “polititropper”. Disse troppene var blant annet med på å gå inn i Finnmark vinteren 1944-45 og under frigjøringen av resten av landet mari 1945, var disse sivilmilitære troppene med på å holde ro og orden mens den tyske okkupasjonsmakten ble byttet ut med et fritt norsk styre.
Sigurd Rasmussen ble først utnevnt til sivilmilitær kaptein og så i september 1945 til sivilmilitær major. Papirene viser at også damene var aktive i polititroppen: Edith Rasmussen ble utnevnt først til politifenrik og senere løytnant i polititroppene.
Fra Sjefen for Postkontrollen. Fru Edith Mathilde Rasmussen. Forsvarsdepartementet har den 2. august dette år beskikket Dem midlertidig til sivilmilitær løytnant i Hæren, med virkning fra 1. juni 1945, for den tiden De tjenestegjør i Den militære Post- og Telegramkontroll. Beskikkelsen skjer på de vilkår som er fastsatt ved Kgl. Res. av 20. mars 1942. Oslo, den 6. august 1945.
Fra arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Sensur og karikatur
Både Edith og Sigurds militære utnevnelser var knyttet til jobben de gjorde for den Militære Post og Telegramkontroll. Her var det trolig en del overlapp med den jobben Sigurd og de andre motstandsfolkene i Posten hadde gjort under krigen. Etter krigen ble Rasmussen invitert tilbake i England på “The International Cencorship Conference”. Derifra har vi blant annet et foto og en meny med signaturer fra deltakerne.
Fra sensurkonferansen i London, desember 1945.
Ukjent fotograf, fra arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
I arkivet etter Rasmussen finner vi også en samling kopier av karikaturtegninger - det meste trolig fra krigsårene. En del av disse har blitt så grundig stemplet at man kan mistenke det er suvenirer fra nettopp sensurkonferansen? Militærlivet ser i alle fall ut til å gå igjen blant motivene:
Top Secret! Sigurd A. Rasmussens signatur kan skimtes nederst til venstre, under stemplet fra "Royal Norwegian Forces Postal and Telegram Censorship".
Fra arkiv etter Sigurd A. Rasmussen, signert "Ask".
Karikatur av Kaptein Steffen G. Gran.
Signert "Ask", fra arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Karikatur av "Majoren" - denne tegningen viser trolig Sigurd A. Rasmussen, som ble utnevnt til major i polititroppene i 1945.
Signert "Ask", fra arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
Arkivet
Sigurd Andreas Rasmussen døde i 28. april 1961. Han og Edith etterlot seg ingen barn.
Arkivmaterialet etter Rasmussen hos Arkiv i Nordland inneholder blant annet:
- Identitetskort og andre papirer fra krigsårene
- Diverse militære ordrer om forflytting, beskikkelser til sivilmilitære grader, mm.
- Invitasjoner til blant annet sensurkonferansen i London
- Diverse avisklipp med artikler som nevner Sigurd Rasmussen
- Kopier av karikaturtegninger fra krigsårene
Kilder
- Arkiv etter Sigurd A. Rasmussen
- Polititroppene – Store norske leksikon
- Sverre Kjeldstadli, Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. I. (nb.no)
- Bjarne J. Fjeld, Tysk postsensur i Norge under 2. verdenskrig 1940-45 (nb.no)
- Ulf Lindewald, Tysk postkontroll av civil post i Norge 1940-1945 (nb.no)
- Dagbladet, 26.10.1956 (avisklipp i arkiv etter Sigurd A. Rasmussen)
- Stiftstidende, mandag 8. april 1968 (nb.no)
- Lofotposten, lørdag 21. januar 1961 (nb.no)
- Tønsbergs Blad, lørdag 6. april 1968 (nb.no)