Nils Betten - tvangsevakuert fra Øst-Finnmark

Nils Betten fra Nesseby i Øst-Finnmark måtte ta i bruk det som fantes av transportmidler da han skulle komme seg tilbake til Vadsø etter å ha blitt tatt til fange og send sørover i forbindelse med tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms vinteren 1944. 

svarthvitt bilde av en eldre mann i mørk dress. Han har en medalje hengende på dressjakka. Lyst og litt tynt hår hår og bart. - Klikk for stort bildeNils Betten (1874-1958), her fotografert i 1951. Betten kom nordover fra Møre på grunn av jobb i det militære, men ble værende på Nesseby som lensmann. Som pensjonist var han aktiv i blant annet NAF og Forsvarsforeningen. Ukjent fotograf / Bogstad gård (NFBO.04113-001)

Nils Betten var lensmann i Nesseby i Øst-Finnmark. Da tvangevakueringa av Finnmark og Nord-Troms ble iverksatt i 1944 var han 70 år gammel. Likevel ble han som så mange andre sendt ut på en strabasiøs ferd sørover som følge av de tyske styrkenes tilbaketrekking fra Finnmark. Sommeren 1945 skrev han et brev til forfatteren Carl Schøyen, hvor han fortalte om det dramatiske året han nylig hadde vært igjennom.

Fanget i Finnmark

Sammen med om lag 40 naboer hadde Betten rømt opp i fjellet da de tyske troppene begynte å brenne ned bebyggelsen. Der hadde de søkt ly i en gamme mens de gjemte seg for de tyske soldatene. Om morgenen 1. november 1944 ville en av naboene dra tilbake til husene for å hente noe han hadde glemt hjemme, og Betten ble med. Nede ved bebyggelsen ble de overrasket av tyske soldater, som begynte å skyte etter dem. De to rømte inn i skogen, men innså fort at de ikke kom til å komme seg unna. Om natta hadde det kommet et lag nysnø, og de etterlot seg derfor alt for tydelige spor i snøen til å kunne snike seg bort. De ledet derfor tyskerne bort fra leiren hvor naboene gjemte seg, før de overga seg og ble tatt til fange.

Betten skriver at de så ble "ført som kvæg sørover. Det var å fryse og sulte samt overflod av lus og lort."

Stuet sammen på “Carl Arp”

Den 6. november ble de ført om bord på skipet “Carl Arp” sammen med over 1800 andre finnmarkinger. Først to dager senere forlot skipet havna i Indre Billefjord. Forholdene om bord var elendige.

Reisen til Narvik går det ikke an å beskrive og ved ankomsten dit var flere død og alle var mer eller mindre syk. Vand var det ikke om bord før vi kom til Tromsø.

Da skipet kom til Narvik 10. november fikk finnmarkingene gå i land. Betten fikk bo hos bekjente i byen, men allerede 19. november ble han igjen beordret om bord. Denne gangen var det på skipet "Stella Polaris". Her var forholdene litt bedre enn på "Carl Arp", men innen de kom til Mosjøen "var ikke stort igjen av glansen på det en gang så flotte skib".

Fra Mosjøen ble han sendt videre med tog til Trondheim, hvor han klarte å komme seg unna tyskerne.

Flukt fra Trondheim

Betten hadde tre sønner som alle bodde sørpå før tvangsevakueringa. En bodde i Tromsø, mens to andre var i Trondheim. Betten fikk samlet sønnene, og sammen planla de en ny, vågal ferd østover. 20. desember 1944 flyktet alle fire over grensa til Sverige. Bettens yngste sønn fikk fortsette på gymnaset i Uppsala, mens de to andre ble en del av de norske polititroppene.

Les mer om de norske polititroppene som ble trent opp i Sverige i denne artikkelen om motstandsmannen Sigurd A. Rasmussen.

Kart med reiserute - Klikk for stort bildeNils Betten måtte ut på en lang ferd etter å ha blitt tatt til fange av tyske soldater i Øst-Finnmark. Før han kom hjem våren 1945 hadde han vært innom båt, tog, bil, reinskyss, hesteskyss, beltebil og lastebil. AiN

Nordover igjen med tog, rein, hest og lastebil

Selv klarte ikke 70 år gamle Nils Betten å sitte stille i Stockholm så lenge. Allerede i februar 1945 klar for å sette kursen tilbake mot Finnmark. Det skulle heller ikke vise seg å være så lett. Sovjetunionen hadde stoppet tilgangen med fly til Finnmark, så reisen måtte gjøres over land. I april gadd han ikke vente lenger, og reiste med tog til Kiruna. 

Derifra reiste han med bil til Kuttainen på den svensk-finske grensa,  før turen videre gikk med reinskyss til Beivasgedde (Beaivvašgieddi) ved Karasjokelva. Så ble det hesteskyss til Valjok (Váljohka), deretter opp langs grensa med beltebil til Sirma. Siste etappe gikk med lastebil til Vadsø, hvor han skriver at han "fandt alle mine i god behold".

Alt dette var nok i strieste laget for en 70-åring, men jeg har da klart det bedre enn mange ungdommer, som aldri kom fram.

Frigjøringsdager og bolignød

Fra han kom hjem til Finnmark april 1945, og til han skrev brevet til Carl Schøyen i august, forteller Betten at han har etterforsket landssvikersaker i hele Øst-Finnmark. Men han kunne ikke bli værende: han var igjen på reisefot. Finnmark var nedbrent etter krigen, og på grunn av bolignøden så han seg nødt til å reise til Trondheim for å bli der for vinteren:

Det blir nok fortsatt et bevægelig liv før vi kommer så langt opbygningen begynner for alvor og alt er fremdeles uvist for Finnmarks vedkommende. Når jeg kommer sørover håper jeg å få anledning til å hilse på Dem, og De kan da få mange detaljer, som det vil føre for langt å oplyse om i et almindelig brev.

To gamle ark med skrivemaskinskrevet tekst. - Klikk for stort bildeNils Betten skrev brev til Carl Schøyen om hva han hadde opplevd vinteren 1944-1945. Fra arkiv etter Carl Schøyen

 

Kilder:

  • Brev fra Nils Betten til Carl Schøyen, i arkivet etter Carl Schøyen. 
  • Fotografiet av Nils Betten tilhører Bogstad gård. Se mer info om bildet på Digitaltmuseum.no.
  • Avisa Finnmarken, 2. august 1958. Nb.no