1. Erfaringsoverføring, eller: velkommen til slaveriet!
Året før (1956) hadde NM på ski blitt arrangert i Drammen. Da er det greit med litt erfaringsoverføring fra en arrangør til en annen. Frivillig arbeid er gøy, men som enhver ildsjel sikkert kan skrive under på, er det også litt godt når arrangementet endelig er over.
"Takk for sist. Du føler deg sikkert lettet over, at Du er ferdig med N.M. "slaveriet". Og nå er det vår tur." Brev fra Asle Jamtli i IL Stålkameratene til arrangørene av NM i Drammen 1956.
AiN/Arkivet etter IL Stålkameratene
Svar til Asle Jamtli fra Drammen: "Takk for brevet ditt med inseratet til Drafns Avis. Ja, nå er det over alt sammen for oss "slaver". NM på ski 1956 er gått over i historien, og vi lar andre dømme."
AiN/Arkivet etter IL Stålkameratene
2. Innkvartering: hva gjør du når det lokale hotellet er fullbooket?
Skal du arrangere et nasjonalt mesterskap med an hel horv deltakere, tilreisende publikum, pressefolk og hedersgjester, må det skaffes overnattingsplasser. Så rydd gjesterommet, skiløperne trenger overnatting!
Noen kan selvfølgelig innkvarteres på hotell, men det kan bli nødvendig å hente inn ekstra sengeplasser. Lokalbefolkningen ble derfor bedt om å ta inn deltakere som overnattingsgjester hjemme hos seg. Der skulle de få en seng, og helst også frokost.
"Vi går ut fra at alle vil være med på å lage en riktig stor skifest under Norgesmesterskapet på ski i dagene 13/3 - 17/3 1957 i Mo. For at vi kan makte det, må vi ha alles hjelp, og vi tør spørre Dem om De er villig til å innkvartere en eller flere skiløpere."
Ain/ Arkivet etter IL Stålkameratene
3. Kanskje kommer kongen?
…eller i hvert fall kronprinsen!
Men med kongelig besøk kan det dukke opp mange nye problemstillinger. Hva sier man når kronprinsen ankommer på stasjonen? Hvor skal han sitte? Bør kongelige gjester inviteres på middag og revy?
Heldigvis har kongehuset egne ansatte som kan svare på spørsmål, både pr. brev og over telefon!
Det er greit å dobbeltsjekke reglene før man får kongelige gjester.
AiN/Arkivet etter IL Stålkameratene
4. Så var det dette med selve skiløypene
Det blir jo ikke skiløp uten løyper. Husk å sjekk målestokken på kartet, så det blir rett antall kilometer!
Noen krappe svinger var det på 15-kilometeren i 1957.
AiN/Fra arkivet etter IL Stålkameratene
I 1957 kunne godt forberedte skiløpere og ivrige entusiaster analysere løypeprofilene før start.
15 kilometeren var “lagt vesentlig i skogsterreng - tildes tett skog, og har en høydeforskjell på ca. 190 meter.”
Løypesjefen ønsker god tur, vi venter i spenning på beskjed fra meldestasjonen!
AiN/ Arkivet etter IL Stålkameratene
5. Klar, ferdig, gå!
Etter mange og lange forberedelser er det bare å håpe at alt er på plass og at ting går etter planen.
I tillegg til å levere arkiv til oss i Arkiv i Nordland, har IL Stålkameratene donert filmopptak fra NM i 1957 til Nasjonalbiblioteket. Her kan du derfor se hvordan NM gikk for seg i både farger og sort-hvit!
Snurr film!
6. Sole seg i glansen
Vel gjennomført!
Da gjenstår det bare å sole seg i glansen og nyte skryt fra gjestene.
Norgesmesterskapet på ski 1957, v/ herr Asle Jamtli , Mo i Rana. 29. mars 1957 Jeg vil på min avis og egne vegne på denne måten få takke for et hyggelig opphold på Mo og påny komplimentere arrangørene for et vellykket mesterskap, både idrettslig og arrangementsmessig. Det blir jo alltid litt hektisk når man "står midt oppe i det" og kanskje litt for liten tid til eftertanke om hva man opplever. Men så sitter alltid minnene igjen etter at det hele er over og livet igjen går sin vante gang. For oss østlendinger var NM 1957 i særlig grad en opplevelse, fordi de fleste av oss kom Helgelands natur inn på livet, og hvilken natur - når regn— og mildværets nervepress omsider forsvant og teppet gikk opp med sol, kulde og ypperlige konkurranseforhold. Skiidretten på Mo og gjestfriheten deroppe vil sent bli glemt av oss som var tilreisende. Vi kommer gjerne igjen. Takk for sist: Venlig hilsen Arnulf Gundersen