OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Stjore, Stjøre

"" - Klikk for stort bilde   Av Finn Myrvang

Eit særmerkt namnelement som litt oftare enn venta ser ut til å dukke opp i stadnamn er stjor |ᶊōr| om «stubb (stilk, kvist eller lita stamme) som står att etter ei avskjering», «tjukk bladlaus ende» (Norsk Ordbok), vanlegare linn form stjore m |''ᶊōre|. Tilsvarande verb er å stjora: «stå stivt og framstikkande». Det høver framifrå for Stjordalen alias Stjørdalen i Vefsn, som ligg tett opp mot ein lang og bein, svært smal åsrygg. Kart viser ein liknande formasjon ved Stjørdalen i Melhus, ei knivskarp aksel nærmast, men her vil dei fleste straks tenke på eit anna Stjørdal, med Værnes flyplass som går tvert over den såkalla Langøra: Ho ligg heilt på tverra framfor dalmynnet og ter seg klart som ein s(t)jore i landskapet. Tolkinga er i grammatisk samsvar med at gno. skriveform av bygdenamnet var Stjóradalr (No. Stleks.) Ein stjore av same form har Askøy kommune i den strake Berlandsøya, som ligg framfor Stjorstølen (øya kan nok ha hatt anna namn opphavleg). Ved Skjørvoll på Ringerike har dei 4-5 smale rabbar som «stjorar» ut i Steinsfjorden, Skjørvika i Lenvik har derimot berre ein.

I eit par tilfelle er det som om eit avlagt sjønamn gir seg til kjenne i sekundære namn: Garden Sjøren i Sarpsborg og myra Sjørenlandet ligg for nordenden av det jambreie og beine Tunevannet, med klar stjore-form. Det gjeld òg for Hukusjøen i Grue-Åsnes, med Sjørbotn i nordenden.

Namn og lende fleire andre stader i landet tyder på at stjore, stjøre hadde ei sideform stjære, iallfall har vi frå Vest-Agder s(t)jare m «lang stiv pind», også om dertil «lang stiv ustøtt gaaende person», frå Hardanger og Telemark stare (Torp 718): Topografisk gir det god meining for Stærnes i Rollag, St(j)ernestangen og St(j)erneset i Selbu, og for Skjervika ved Gjervalen i Rødøy, ei open «skjerlaus» vik mellom to stjoreforma lange oddar som no begge har sekundære namn. Stjoreform har og Skjærneset i Pasvikelva i Sør-Varanger. – Oftare er Skjerneset eit heilt ordinært namn, iblant pga. eit skjer like ved, eller pga. variantar av landfast berg: Skjernes ved Skårnes i Tysfjord har slik form at både det og stjore kan komme på tale.

KArt over skjervika og kvannlia - Klikk for stort bilde