Narvik - tidlegare ein matrikkelgard i Ankenes og i dette hundreåret ein (etter våre mål) nokså stor by - kan vi godt seie har eit namn i "særklasse": Om bysoga er kort, har likevel det som skjedde i og kring Narvik under 2. verdskrig for lange tider gitt byen ry over store delar av Europa, og i slik samanheng er det knapt nokon som har falle på den tanken at det er noko i vegen med namnet.
I ettertid må vi derfor kunne kalle det ei ganske sær vinkling når "Vesteraalens Avis" på Stokmarknes ser slik på saka 16. desember i 1898: "Narvik er det officielle Navn paa det tidligere Viktoriahavn i Ofoten. Et uheldigere Navn kunne neppe findes". - At staden faktisk heitte så med rette, og at dette slett ikkje var noko ein eller annan hadde funne på, var tydeligvis ikkje noko poeng. - Vi kan nok likevel gå ut frå at det tilvante i høg grad var tungtvegande for alle i nærmiljøet. Sikkert var det berre tale om å la ei elles svært levande namneform få full offisiell status.
Men kva tyder så bynamnet Narvik? "Norske Gaardnavne" seier: "Med fuld Sikkerhed kan Navnet neppe forklares. Det synes ikke rimeligt, at det er samme Navn som det paa flere Steder forekommende Narrevik eller Narvik med kort Vokal i 1ste Stavelse, som er opr. *Knarravík, af knǫrr m, et Slags Handelsfartøi". – Det interessante er at denne avvisinga bygger på ei rang uttaleopplysning, nemlig at Nar- har lang vokal. Rygh festar elles ikkje meir lit til dei alternative tolkingane han drøftar etterpå.
Den tanken at det kunne vere lønt å søke etter ei eventuell samisk forklaring på førsteleddet synest like fjern for dette eine matrikkelnamnet som for dei fleste andre gardsnamn, iallfall kva Nordlands-bindet av NG gjeld. Men Narvik - eller Narvika med opphavlegare uttale - er eigentlig ei vik på sørsida av ytste snaget mellom Beisfjorden og Rombaken. I dag veit vi at begge dei to fjordnamna mest rimeleg blir å forklare ved hjelp av samiske grunnord. Så og med Narvik: Nar- i dette tilfellet er nok ikkje annleis enn det njárga "nes" som også opptrer med avkorta form i Njar-gæčče "nesodden" i Finnmark, norsk Angsnes og Njar-gadde "neslandet" i Tysfjord i Nordland, norsk Fagernes. (Dertil Njar-gatte-varre "neslandsfjell".) Merk at her er rettskrivinga i namna ikkje modernisert. Framlyden Nj- står for ein palatal n, noko vi i norsk stort sett berre kjenner frå inn- og utlyd.
Truleg finst det fleire samiske stadnamn der samisk Njárga- kan ha avkorta form Njar- også i førsteleddet. Det var nok tradisjonsrett samisk uttale som gjorde at lyden a i Nar- var det fremste sjibbolett for innfødde narvikværingar iallfall fram til 1940. Treng ikkje forklare at sisteleddet -vika er norsk, men i stadnamn var -viika lånord i samisk med.
Som midtledd i treleddsnamn er samisk -njar- for -njarga- systremrett og vanleg nok, så som i Akšo-njar-gæčče og Garbe-njar-goppe (Finnmark): Her fell stavinga -ga- (i -njarga-) særs lett bort av di det er ein g- også i sisteleddet.