OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Kampen om Lofast

Lofotens fastlandsforbindelse ble åpnet i 2007, etter lang tids debatt om veitraseer, undersjøiske tuneller og samferdselsmønstre for interntrafikk og turisttrafikk. Veien ble offisielt åpnet av Dronning Sonja 1. desember 2007.

Lofast, forkortelse for Lofotens fastlandsforbindelse, går fra Fiskebøl på Austvågøy i Lofoten og Nordland, og til rundkjøringen i Gullesfjorden, som ligger i Kvæfjord kommune i Troms.

Tunneler og broer:

Lofast-traseen har fem tunneler. 

  • Sørdalstunnelen (6338 m)
  • Sløverfjordtunnelen (3337 m, 112 muh)
  • Myrlandstunnelen (1996 m)
  • Ingelsfjordtunnelen (1260 m)
  • Raftsundtunnelen (1530 m)
  • Falkfjordtunnelen (396 m)
  • Storåtunnelen (210 m)

Traseen går over fire broer:

  • Raftsundbrua (711 meter)
  • Vesterstraumen bru (305 m)
  • Austerstraumen bru (196 m)
  • Årnøysundet bru

400 mann bidro på anlegget

I alt 400 mann hadde jobbet på den 30 kilometer lange veien som utgjør siste etappe av Lofast (fra Raftsundet til Gullesfjorden); i løpet av de fem årene disse arbeidene var i gang.
Første etappe av Lofast ble påbegynt i terrenget i 1993, etter at Stortinget i 1989 vedtok at veien skulle bygges.
Men den politiske kampen for at Lofoten skulle få veiforbindelse med fastlandet, og ikke minst debatten om hvor traseen skulle gå, den hadde pågått i mange tiår før det igjen.

Ordfører Steinar Molvik jobbet for fastlandsforbindelsen

Steinar Molvik satt i mange år i styret for Lofotbroene, et selskap som sto bak realiseringen av den interne fergefrie forbindelsen gjennom selve Lofoten.
Etter at denne jobben var utført, ble han engasjert i arbeidet for Lofotens Fastlandsforbindelse, Lofast.
 

Anbefalt radio:

 

En veikamp som skulle bli mer kronglete enn noen kunne drømt om.
 

-Det var full krig

-Ja, det var full krig, sa Molvik i et radiointervju med NRK Nordland like før den store åpningsdagen.

Og krigen gjaldt hvor veien skulle gå.
Mens Molvik og hans allierte ville ha korteste vei, alternativet som også til slutt vant frem, jobbet krefter i Vesterålen etter hvert steinhardt for tunnel under Hadselfjorden.
Og disse vant såpass frem at de fikk stanset hele Lofast, etter at veien var bygd helt frem til Raftsundet, og over sundet med bru, til den knakk av nitti grader til en humpete grusvei mot Digermulen.
 

Verbale slag

Og for Molvik ble det mange verbale slag i tiden som kom, ikke minst med sentrale politikere og byråkrater i Oslo.
I etterkant husker han helst seierens dag i Stortinget, som ble feiret med flere drinker på restaurant i hovedstaden.

Håp om fred

Etter åpningen av Lofast, uttrykte han håp om at krigen mellom Lofoten og Vesterålen, ikke minst imot Hadsel, er tilbakelagt for alltid.
-Vi har mange felles utfordringer, og jeg tror Lofast nå kan bidra til å forene kreftene, sa Molvik, som også flere perioder var ordfører i Vågan.