DS "St Svithun" ble bygd for Det Stavangerske Dampskibsselskap i 1927 i Polen.
Dampskipet og forliset
DS "St Svithun" gikk i fast rotasjon som hurtigrute fra 1927 til 1943. Fra 1931 var skipet utstyrt med kjølerom for fisk og radiotelegraf.
30. september 1943 forlot "St Svithun" Ålesund på tur sørover i sørvest sterk kuling. Da den kom utenfor Stadlandet ble den angrepet av seks britiske bombefly.
Årsaken til angrepet skal ha vært mistanke om at 50 tyske soldater befant seg ombord. Disse soldatene hadde gått av i Ålesund.
Kapteinen og losen ombord kjørte "St Svithun" på land på Kobbeholmen i Selje kommune. Lokalbefolkningen som bodde nærmest startet redningsarbeidet umiddelbart, og klarte å berge 76 mennesker. Totalt 47 personer omkom i forliset; 35 nordmenn og 12 soldater fra okkupasjonsmakten.
Skipsvraket lå ved skjæret i et par dager før det gled av og forsvant i dypet.
Dag Skogheim om St Svithun
I Dag Skogheims arkiv finnes et foto av St Svithun ved kai i Brønnøysund 06. september 1943. Bildet er tatt av Franz Affolderbach, som under andre verdenskrig var stasjonert i Brønnøysund og som lenge etter krigen ble god venn med Dag Skogheim.
I arkivet finnes også en novelle Dag Skogheim har skrevet, hvor St Svithun spiller en birolle. Novellen heter "Grønn hatt fra Kotka" og kan leses her på nettsida.
Dag Skogheim brukte novellen i et foredrag han holdt om sitt forfatterskap, og han introduserte novellen slik:
"Men min tilknytning (til Stavanger, hvor foredraget ble holdt, red anm) er mer enn vennskap med særdeles sympatiske mennesker, for fra min spede barndom i Nordland er det nedfelt dypt, dypt i meg et navn, et stavangernavn, som straks fremkaller dramatiske bilder i min bevissthet.
St.Svithun nemlig.
Men minst av alt har det med helgenen å gjøre, denne fjerne, hellige gestalt fra Winchester i England. Selvsagt er jeg ikke bare interessert i middelalderhistorie, men har både skrevet om og laget radioprogram om relikvier og helligkilder.
Nei, for meg er St.Svithun direkte knyttet til noe adskillig mer håndfast og nært enn den engelske biskop fra Winchester. For meg har navnet St.Svithun både lyd og klang fra en virkelighet som snart ligger 50 år tilbake i tiden. Det gjelder hurtigruteskipet St.Svithun, og da må jeg presisere at jeg tenker på hurtigruteskipet fra 1920-/1930/ og 1940-årene, det vakre stolte skip som krigsforliste på Stadt den 30 september i 1943. Ikke det som forliste på Folla i 1962.
St.Svithun anløp mitt hjemsted i Høga Nord to dager før det krigsforliste og ombord var - da skipet la fra kai på mitt hjemsted - masser av tyske soldater. Jeg har et fotografi som viser det, de står langs rekkene ombord.
Jeg var selv nede på kaia den dagen, fulgte en god venn som skulle reise og sto der og lente meg inntil relingen helt til båten la ifra. Da jeg leste at St.Svithun var krigsforlist på Stadt gikk det voldsomt inn på meg, selv om en rekke av hurtigruteskipene på det tidspunkt var senket."