Tuberkulose i 3000 år
Skogheim viste eksempler fra kunst- og litteraturhistorien der beskrivelser av sykdom ligner tuberkulosesymptomer, og han konkluderte derfor med at sykdommen har eksistert i uminnelige tider. For eksempel refererte Skogheim til over 3000 år gamle likrester av en Amon-prest. Likrestene viste tydelige tegn på ryggradstuberkulose.
Han fortalte om ulike tuberkuloseinstitusjoner, også dem han selv har vært innlagt ved. Tuberkuloseinstitusjonene var ofte bygget som store praktbygg. Dette ble kommentert fra salen, og Skogheim mente at den første tuberkuloseinstitusjonen som ble bygget i 1853 av legen Herrman Brehmer i Tyskland, satte en slags arkitektonisk standard for institusjonene som kom etter.
Det var ifølge Skogheim et strengt regime på institusjonene. Dagen var planlagt til siste minutt. Det var måltider og kuring til bestemte tidspunkter, og det skulle herske ro og orden hele tiden.
Hvordan det var å være barn i en slik institusjon kan man bare forsøke å forestille seg.
Sykdommen og ofte dens eneste utgang; døden, satte nok preg på stemningen for både pasienter og ansatte. Den psykiske påkjenningen var stor mens sykdommen ennå var ansett som uhelbredelig. I tillegg ble man stigmatisert dersom man var tuberkuløs. Skogheim fortalte om uvitenhet og fordommer knyttet til sykdommen, og hvordan det opplevdes å bli stemplet som smittefarlig. Etter at man kom ut av en tuberkuloseinstitusjon som frisk, var samfunnet preget av smittefrykt, og det kunne være svært vanskelig å få seg utdannelse og jobb. Det skulle ikke snakkes om tuberkulose; det var et tabubelagt tema.
Tuberkuloseloven 1900
Tuberkuloseloven kom i år 1900 og ga myndighetene mulighet til tvungen kontroll og innleggelse i offentlige tuberkuloseinstitusjoner. Mange var redd for stempelet som smittebærer og forsøkte derfor å skjule sykdommen så lenge de kunne.
I kommunale arkiv, spesielt etter 2.verdenskrig, ser man tydelig hvor omfattende registreringen var fra myndighetenes side. Alle skulle kontrolleres, undersøkes og registreres! Det var en felles kamp mot tuberkulosen!
Skogheims egen tuberkulosehistorie
Dag Skogheim hadde lungetuberkulose i mer enn 11 år, men anser seg som heldig fordi han var 14-15 år da han fikk sykdommen. Som ungdom var han bedre rustet til å takle isolasjon og streng disiplin enn et lite barn ville være. Skogheim fortalte om barn som ble innesperret på loft i mørke rom i mange timer. Angsten var voldsom! Slike straffemetoder var ikke sjeldne.
Medisiner mot tuberkulose
Skogheim snakket også om den store omveltningen som kom etter at tuberkulosemedisinen ble tatt i bruk. Det var epokegjørende da legevitenskapen påviste at tuberkulose var en infeksjonssykdom, og etter hvert fant ut hvordan den kunne kureres. I tiden rundt 1900 ble mange mennesker utsatt for medisinske eksperimenter på institusjoner. Legevitenskapen eksperimenterte tidvis på dem i sin iver etter å søke metoder for å helbrede sykdommer. De frykteligste eksperimenter fant sted i konsentrasjonsleirene. Skogheim stilte spørsmålstegn ved myndighetene og legestandens framferd i dette arbeidet.
Bakterien som forårsaker sykdommen ble oppdaget av Robert Koch i 1882. Men derfra til helbredelse skulle det gå mange år. Først etter 2.verdenskrig kom effektive medisiner på markedet, og på 1950-60-tallet begynte nedbyggingen av tuberkuloseinstitusjonene.
Tuberkuløse tæres bort
Skogheim sier at ordet tæring, som ofte ble brukt om tuberkulose, er en god og presis beskrivelse fordi tuberkuløse sakte men sikkert tærtes bort. I boken Sanatorieliv kaller han tuberkulosen for den grå massemorderen. Sykdommen tok livet av 6-7000 nordmenn årlig ved forrige århundreskifte.
Skogheim , sammen med mange andre, viser til at man lærer av fortiden og ikke lar sykdommen få utvikle seg igjen. For tuberkulosen eksisterer, og tar liv også i dag!