Konvoi til Murmansk
En dramatisk hendelse som han spesielt huskes for inntraff 2. juledag 1943 i havet utenfor Nordkapp. Vintermørket ligger kaldt og isende over alt og alle som beveger seg i Nordishavet. Ombord i skipene som går i konvoi til Murmansk hakkes det is - utkikken speider etter det som kan være fiendtlige, tyske fly eller marinefartøyer. Mannskapene vet så altfor godt hva en tysk torpedo kan føre til av død og undergang.
Anbefalt radio:
Tyske slagskip
Men det er ikke bare ubåtene som utgjør en trussel mot den livsviktige transporten til Murmansk. Like stor frykt skaper de to tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst, som fra sine havner i Nord-Norge kontrollerer store havområder.
Stasjonert i nord
Scharnhorst er fullpakket med det mest moderne som kan skaffes av våpen og teknisk utstyr. Skipet som allerede i juni 1940 skrev seg inn i krigshistorien ved senkningen av det britiske hangarskipet Glorious ved Jan Mayen. Og som etter et opphold på et par år i Brest i Frankrike, blir beordret tilbake til Norge og stasjonert i Nord-Norge. Men denne julehelgen er Scharnhorst igjen ute på tokt i rom sjø.
Blir skygget
Det admiral Bey ombord på Scharnhorst ikke vet, er at skipet blir skygget av en alliert flåtestyrke. Lenge har de allierte ventet på en anledning til å komme på skuddhold av kjempen.
Skipssjef
Med i den allierte flåtestyrken er også den norske jageren Stord, fartøyet som er det nyeste og mest moderne i den norske marinen. Jageren har en besetning på 230 mann.
Sjef ombord er en 36 år gammel sjøoffiser fra Brønnøysund, Skule Storheill.
Eskortefartøy
Stord var denne høsten og vinteren avgitt som eskortefartøy for Murmansk-konvoiene. Denne julehelgen fulgte den sammen med flere andre marinefatøyer KONVOI J W 55 B da det kom melding om at Scharnhorst nærmet seg konvoien. Og da skipet glir ut av det gråe vinterlyset, blir det straks skutt fra eskortefartøyene. Scharnhorst forandrer kurs og unngår på den måten neste salve. Så forsvinner skipet i tusmørekt.
Skuddveksling
Tre timer senere dukker Scharnhorst igjen fram fra horisonten. Det kommer til ny skuddveksling - og enda engang trekker admiral Bey skipet ut av kampen og setter kursen hjemover. Det Bey ikke er klar over at en større britisk flåtestyrke, med slagskipet Duke of York i spissen, venter på ham.
Stoppes av Stord
Det slaget som nå fulgte skulle komme til å gjøre ende på Scharnhorst. Fra flåtestyrken som nå hadde samlet seg rundt slagskipet blir det hamret løs på kjempen som skyter tilbake. På styrbord side er Stord nå kommet opp og er med på å hindre at Scharnhorst atter engang forsøker å unnslippe. Men skipet har mistet fart og er ikke lenger manøvreringsdyktig. Nå blir to kryssere beordret frem for å gi Scharnhorst nådestøtet.
Våt massegrav
Fra den allierte flåtestyrken kan de se at skipet legger seg over på siden - før det omgitt av røyk og ild forsvinner ned i dypet. Bare 36 av mannskapet på 1968 overlever 2. juledag i Nordishavet.
Heder
Stord avgjorde ikke alene slaget denne vinterdagen, men det var en viktig brikke i den totale allierte kampstyrken. For sin innsats i bataljen ble Skule Storheill belønnet med flere norske og utenlandske ordener, - blant dem det britiske Distinguished Service Cross ( DSC), han ble offiser av den franske æreslegionen og mottok både det norske krigskorset med sverd og St. Olavsmedaljen med eikegren. Med det ble han også en av de høyest dekorerte norske offiserer under den andre verdenskrig.
Stabssjef i Sjøforsvaret
Etter krigen fortsatte Storheill sin militære løpebane. Han ble utnevnt til kommandør og stabssjef i Sjøforsvaret, senere ledet han som admiral hele marinen - han tjenestegjorde som marineattache i Washington, representerte Norge i NATOs organer - før han avsluttet sin bemerkelsesverdige karriere som øverstkommanderende for styrkene i Nord-Norge.