Portrett av Sigrid Bugge i sykepleieruniform.
Kristian Helgesen
Arkivet etter Sigrid Bugge forteller om en spennende dame som var ganske utradisjonell for sin tid. Hun lærte å kjøre bil på 1930-tallet, utdannet seg til organist og fikk nær kjennskap til to kriger i et tradisjonelt kvinneyrke.
Hun var født i Oslo i 1915, og etter hvert flyttet familien til Bodø. Bodø ble hjembyen hun alltid kom tilbake til.
Ung organist
Sigrid lærte tidlig å traktere flere instrumenter, og allerede som 9-åring vikarierte hun en søndag som organist i Høvik kirke. Sognepresten skrev følgende attest til henne:
Sist søndag var frk Sigrid Bugge vikar for organist Lindemann i Høvik Kirke. Hun behandlet orglet på en udmerket måte. Hendes preludier var stemningsfulde og vakre og hennes koralspill var fast og sikkert. Hun blir sikkert en god organist.
I Bodø hadde hun kontakt med Fridthjov Anderssen, som var kirkens organist. Hos ham lærte hun mer, og hun valgte å studere ved musikkonservatoriet i Oslo. Hovedinstrumentet ble kirkeorgel.
Solid musikkutdannelse var ikke nok
I 1937 sendte Sigrid en jobbsøknad til Bodø kirke. Stillingen som organist i kirken var ledig etter Fridthjov Anderssens død. Sammen med søknaden sendte Sigrid et solid vitnemål fra musikkonservatoriet i Oslo og en rekke glitrende attester.
Vitnesbyrd fra Musikkonservatoriet i Oslo. Tildelse Sigrid Bugge fått 1,46 særdeles tilfredsstillende
Ivar Orestad anbefalte Sigrid Bugge som organist i Bodø kirke.
04. august 1937
Hr provst Bruun, Bodø
Det er i egenskap av formann i Bodø Menighetsråd og sogneprest i Bodø jeg tillater mig å henvende mig til Dem med anmodning om å anvende hele Deres innflydelse til beste for Frk. Sigrid Bugges ansettelse som organist, idet jeg med sikkerhet vet at hun vil komme til å søke.
Jeg har netop hatt anledning til å se hennes eksamenspapirer og anbefalinger som er aldeles glimrende. Jeg tror ikke der kommer nogen annen ansøker med slike kvalifikasjoner og en slik allsidig og grundig utdannelse. Foruten organisteksamen som er hennes hovedfag har hun eksamen også i piano og violin med samme utmerkede resultater.
Ved ansettelse av lærer Bakke, Glomfjord, som lærer har vi fått en utmerket instruktør for byens sangforeninger således at dette krav er dekket på en ønskverdig måte. Frk. Bugges allsidig musikalske utdannelse er av stor interesse for byens musikkliv for øvrig, ikke minst for Bodø Orchester. Særlig vet jeg at kirkekoret har hennes allerstørste interesse og jeg er overbevist om at hennes ledelse der vil komme til å få en stor og gledelig betydning for koret.
Sikkert vil der mot hennes ansettelse bli innvendt at hun er kvinne og dertil for ung. Men med hennes rolige og sikre vesen og hennes målbevissthet som musiker må denne innvending falle bort. De kjenner henne jo personlig og må de sikkert være enig heri. Jeg håper derfor at også De med overbevisning kan opta arbeidet for å få henne ansatt.
Jeg blev klar over frk Bugges store musikalske anlegg allerede da hun tok sin første undervisning hos mig i violinspill. Og min mening herom har hun nu kraftig understreket ved sine eksamener.
Som formann i Bodø Orchesterforening tillater jeg mig å rette denne henvendelse til Dem og ber Dem gjøre hvad de kan i sakens anledning.
Ærbødigst Ivar Orestad
Sigrid fikk ikke stillingen som organist – en fem år eldre mann ble foretrukket.
Sigrid Bugge fotografert sammen med de andre ferdig utdannede sykepleiere i 1944.
Skifte fra musikk til sykepleie i Southampton
Dokumentene i arkivet forteller dessverre ikke hvordan Sigrid Bugge så på fremtiden etter at drømmejobben forsvant for henne. Det neste dokumentet i arkivet etter henne er et brev hun skrev i Southampton.
8 desember 1938 skrev hun brev hjem til «Kjære mamsen og papsen min» og fortalte litt om hvordan hun bodde hos tante Ruth, som hun kalte mrs Burgess, og hva hun ellers hadde opplevd på sitt nye bosted. Mrs Burgess underviste i sykepleie for Røde Kors i Southampton, og Sigrid skulle få være med dit. I løpet av den kommende uka skulle hun øve litt i kirken. Hun beskrev også hvor kalde husene var og at det trengtes en mengde ulltepper og varmeflaske for å holde varmen i sengen om natta.
Kurhallen på Vensmoen i Saltdal. Sigrid Bugge stående foran til høyre.
Ukjet
Sykepleier under to kriger
Etter oppholdet i Southampton startet Sigrid på sykepleierutdanningen. Dette yrket skulle føre henne jorda rundt, og gi henne et innholdsrikt yrkesliv med flere risikofylte utfordringer.
Den første alvorlige hendelsen i hennes yrkesliv inntraff 27. mai 1940. Denne ettermiddagen ble Bodø bombet. Sigrid Bugge var på vakt på sykehuset hvor 150 pasienter brått måtte hjelpes i sikkerhet. Ingen hadde ventet at sykehuset skulle bli bombet. Strømmen var gått da alle på sykehuset måtte ned i kjelleren og siden helt ut og vekk fra bygningen. Mens evakueringen pågikk ble bygningen både truffet av flere bomber og beskutt med maskingevær fra de tyske flyene som hadde fritt spillerom over byen.
Rett etter krigen var Sigrid sykepleier i London, men returnerte til Bodø sykehus etter et par år. I 1948 fikk hun tilbud om jobb ved et av de norske lagene som skulle til Polen i forbindelse med Europahjelpens tuberkulosekampanje.
I perioden 1951-1954 var hun oversøster med kapteinsgrad ved Normash i Korea. Normash var et norsk feltsykehus som var en del av FN’s engasjement under Koreakrigen. Når det foregikk heftige kamper, hadde feltsykehuset opptil 400 pasienter på en natt. Sigrid Bugge og de andre som jobbet ved Normash behandlet pasienter fra alle nasjoner i intenst tempo.
Bodø Sykehus etter bombinga 27. mai 1940. Sigrid Bugge var på jobb da sykehuset ble bombet og deltok i arbeidet med å få pasientene i sikkerhet.
Ukjent
Hjem til Bodø
Etter Korea-oppholdet kom hun tilbake til Bodø, og fortsatte i helsevesenet. Hun ble engasjert av Røde Kors til holde et instruktørkurs i sykepleiehjelp i 1956. Instruktørene skulle kunne lære opp sivilbefolkningen i sine respektive lokalsamfunn. De fikk opplæring i krigskirurgi, blodgivertjeneste og polioberedskap. Målet var å ha folk i lokalsamfunnene som kunne være til hjelp ved kriser eller katastrofer.
I 1959 ble hun tilsatt som sykepleierske ved Bodø Flystasjon. Her tok hun videreutdanning i audiometri, og ble dermed autorisert til å gjennomføre hørselstester av personell i flyvåpnet.
Vinteren 1968 var Sigrid Bugge 53 år, og opplevde nok en dramatisk hendelse på sykehuset i Bodø: brann i loftsetasjen på sykehuset. Igjen måtte hun evakuere pasienter ut av bygningen i all hast. Alle de 300 pasientene som var på sykehuset da brannen startet kom seg ut i sikkerhet – pluss et barn som ble født midt i dramatikken.
Fridthjov Anderssen
I Sigrid Bugges arkiv finnes en del materiale om Fridthjov Anderssen. Noe har hun fått fra ham, andre ting har hun samlet. Gjennom hennes arkiv, har viktig materiale om ham blitt bevart.
Fridthjov Anderssen oppbevarte nemlig mye noter, notater og andre dokumenter i Sangerhallen i Bodø. Alt i Sangerhallen ble ødelagt under bombinga 27.05.1940.
Arkivet etter Sigrid Bugge inneholder
- Brev og juridiske dokumenter
- Egne notater
- Fotografier
- Tegninger
- Trykksaker
- Avisutklipp
- Noter - både noter hun har mottatt med påskrevne ord fra komponist eller andre, og noter har hun samlet. Fremdeles får AiN inn notemateriale som folk sier; dette har tilhørt Sigrid Bugge. Det dreier i all hovedsak om notemateriale etter F.A. Notene er digitalisert
- En sykepleieruniform
Sigrid Bugge måker snø på trappa - og var kanskje den tøffeste dama fra Bodø noensinne.
Nan