Reisen som Pietro Querini, sjøkaptein og handelsmann fra Venezia, og mannskapet hans la ut på, startet i Chania på Kreta. Målet for seilasen var Flanderen, i det som senere ble Belgia.
Besetningen var på 68 mann da skipet kastet loss våren 1431.
Anbefalt radio:
Kom seg i livbåter
Querini’s skute skal ha vært nær den engelske kanal da det kom ut for et forrykende uvær. Roret ble ødelagt og seilene flerret, før mannskapet kom seg om bord i de to livbåtene.
Dør av utmattelse
Livbåtene kom fra hverandre, og det var den største av disse som holdt seg flytende, til den standet langt nord på Røst. Men de fleste av de 47 sjøfolkene i denne livbåten har da omkommet underveis; av sult, utmattelse, kulde, og tørst.
Strander på Røst
De resterende tretten strander på Røst 5.januar 1432, trolig tre uker etter forliset. Og det er på Sandøya de bukserer seg på land, ifølge de fleste som har studert affæren.
11 overlever
Men bare elleve mann er sterke nok til å holde seg i live helt til de får sin senere så berømmelige pleie og omsorg av folket inne på Røstlandet, og som fikk Querini i sin senere beretning til å beskrive Røst som ”Paradisets første krets”.
Skrev hva han opplevde
De skipbrudne italienerne kom til en for dem ukjent verden. Men Querini var et opplyst og nysgjerrig menneske - han noterte seg det han så og hørte:
“Husene på Røst er runde, laget av tre og med en åpning i taket som er dekket med gjennomsiktig fiskeskinn. Her vokser ikke korn, men hver familie holder seg med fra fire til seks kyr til sitt underhold. De lever alle av fisk, for det meste stokkfisk og kveite. Stokkfisken tørkes i sol og vind og blir tørr som tre. Når den så skal fortæres slås den med en øksehammer. Da blir den trået og senet, før den tilsettes smør og krydder for smakens skyld.
Klærne er av grov ull som blir kjøpt som klede i Bergen. Sjelden bruker de skinn, mest fordi de ville venne seg til det kalde klimaet. Spedbarna blir lagt nakne under gluggen for at snøen skal falle på dem og herde dem mot kulden.
Om våren kom det tallrike flokker med ender og folk plukket egg som de laget pannekaker av. Det smakte godt.”
Takknemlige italienere
Italienerne var blitt tatt godt imot av folket på Røst. De led for så vidt ingen nød.
I tre måneder varte det ufrivillige oppholdet på Røst. De kom etter hvert trygt hjem igjen, og kunne fortelle sine bysbarn en underlig historie. Mens Querini satte seg til med fjærpennen og formidlet opplevelser og inntrykk, slik at vi - nesten 600 år senere - kan ta del i historien.
Statue
På Sandøya er det reist en bauta til minne om Pietro Querini og hans menn.
Og på Røst glemmer folk aldri Pietro Qerini.
Anbefalt radio:
Anbefalt radio: