Han ble født i Salangen i Troms; sønn av gårdbrukerparet Johanna Simonsen Grimstad og Karl Thomassen.
Petter Thomassen starter sin politiske karriere i Bodø, der han var medlem av bystyret årene 1967-75, og han satt i fylkestinget i Nordland perioden 1971-79, for å nevne noe.
Markant rikspolitiker
Han representerte Nordland på Stortinget årene 1977-97.
Denne perioden var han blant annet nestleder i Høyre (1988-90), nestleder i Høyres stortingsgruppe (1981-85), og formann i finanskomiteen (1983-85). Og han var den første lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.
I tillegg var Petter Thomassen industriminister (1985-86) i regjeringen Willoch, og næringsminister (1989-90) i regjeringen Syse.
Utdannelse
Petter Thomassen var utdannet siviløkonom, blant annet. Han bygde opp Nordlandsdata AS i Bodø fra grunnen av, og var selskapets disponent i flere år.
Etterspurt
Han hadde dessuten en lang rekke verv, både i og utenfor politikken, og var blant annet styreleder ved Nordland distriktshøgskole, styreleder i stiftelsen Nordlandsforskning, styreleder i Polarsirkelsenteret, styreleder i Norsk Luftfartssenter, styreleder i Polar Zoo, styreleder i Nordland Teater, samt styreleder i Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
Forfatter
Petter Thomassen skrev mange bøker; dokumentarbøker om politikk, og med temaer fra hans "sivile" fag, data og økonomi. Men også med ganske andre temaer: Noen eksempler:
En regjerings fall (Cappelen 1991).
Havbruk - mulighetenes næring (artikkelsamling - Universitetsforlaget 1985).
Privatliv og EDB - hvordan kan vi beskytte oss? (Fabritus 1977).
Barneår i krig (Cappelen 1986).
Barneår i krig
"Barneår i krig" kom i 1986. Boka fikk god mottakelse, og det er kanskje her Petter Thomassen best fremviser sitt litterære talent.
Han skriver denne boken med mange års distanse til 2. verdenskrig, som slutter den våren lille Petter fyller 4 år; og han gjør det med dess like avstand til etterkrigstiden. Men tross disse førti årene imellom, har forfatteren fremdeles sjølopplevd nærhet til stoffet:
Småbruket til mamma Johanna og pappa Karl i Salangen ble under krigen gjort til innkvarteringssted for tyske soldater. Og et jorde på eiendommen ble brukt som leir for russiske krigsfanger.
Sånt setter spor.