I hele sitt liv førte Ingvald Forsberg (1886-1933), dikteren fra Nordfold, Steigen i Nordland, en innbitt kamp mot en sykdom som plaget ham sterkt - og som flere ganger nær hadde kostet ham livet.
Men han ga aldri opp, kom seg opp av sykesengen og tok fatt på nytt. Det er verd å legge merke til at hans forfatterskap bare strakte seg over en periode på 13 år. I løpet av disse årene fikk han også utrettet det mange ville ha brukt et langt liv på.
Utdannelse i voksen alder
Den dårlige helsa gjorde at Forsberg ikke fikk tatt noen utdannelse før i godt voksen alder. Først ved Vågan folkehøgskole i Kabelvåg, senere dro han sørover til folkehøgskolene i Telemark og på Voss. Miljøene, menneskene han møtte i disse årene skulle senere være med på å forme han som dikter. Idealisten og lengteren - han som alltid var på leting.
Anleggsarbeid
Tidene like etter første verdenskrig var pinaktige for mange. Etter skolevinteren på Voss hadde pengene tatt slutt også for Forsberg. Selv om det neppe var det han hadde tenkt seg, var han likevel glad da han fikk arbeid på et anlegg i Odda. Det var også den sommeren han skrev sin første bok - “I anleggsbyen”. Men ingen ville gi ut boka til denne unge og ukjente nordlendingen. Det ble til at den i stedet kom som utklippsbok i “Ungdomsbladet” i Kabelvåg.
Journalist
Forsberg ville hjem til Nordland. Anledningen bød seg da han ble ansatt som redaksjonssekretær i “Nordlendingen” som også kom ut i Kabelvåg. Senere var han også i en kort periode redaktør av bladet “Midnattsol”. Men lønna var ikke til å leve av og igjen dro han sørover, der han arbeidet som journalist i flere aviser, bl.a “Fedrelandsvennen” i Kristiansand.
Slo gjennom
Det er i disse årene Forsberg for alvor markerer seg som forfatter. Han skrev om lofotfisket i boka “Mogutten”, han tok opp sin egen usle skjebne i “Den store striden” og i etterfølgeren “Nyheim”.
Preget av sykdom
Forsberg var sterkt preget av sykdom da de to siste bøkene fra hans hånd kom, først “Markus” og så “Det nye riket” som først kom ut etter hans død i 1933.
Statsstipend
Forsberg må av samtiden ha blitt sett på som en særdeles lovende forfatter, siden han i ung alder mottok både statsstipend og midler fra et privat fond.