Men det virket som om han trengte å flytte ut av landet for å få forløst sitt forfattertalent. Ja, Hans Lind hadde flyttet helt til Sør-Afrika.
Anbefalt radio:
Nordlandsviser
Hjemme på Andøya hadde han vært en flittig skribent, uten at han hadde blitt særlig lagt merke til i de rådende litterære kretser.
Gjorde godt
Men oppholdet på Afrikas sydspiss må ha gjort ham godt, for diktsamlingen han gir ut i 1910, Nordlandsviser, blir godt mottatt av et bredt publikum.
Her beskriver Hans Lind med stor originalitet og på nord-norsk vis hverdagslivet ved kysten, om lofotfiskeren som skriver hjem og om egnebua og utroret. Alt på sin egen dialekt, noe som var bortimot uhørt på den tid.
Anbefalt radio:
”Lofotbrev”
Hans “Lofotbrev” er langt på vei blitt folkeie her nord. Dette vare og ømme brevet fra ho Ane til han Peder - her i utdrag:
”Min elskede Peder! I korthet eg vel
ta penna i handa å skrive deg tel,
før nu har eg gått her å bia
så lenge på brev at eg kjenner meg klein.
Du e rett ein lathund te skrive, - så sein
du va’kje med brev då du fria.
Vi sakna deg alle - så stilt å så tomt
her vart då du for, for eg sei’kje kor vromt
å kaldt de i sengbenken kjennes;
eg ligg der med bonnan, - du trur kje kor snar
di e nå d’e sengtid, - om romme hass far
då både di bisst å di skjennes.
(...)
Du helses så fletti frå bonnan å meg, -
han Peder ha kregda, han Litj-Ola dreg
på klompan å toflan, - de bane,
han e så lik far sinn, de alle kan sjå, -
han vel ikkje krev seg, han går i ei krå:
men - nu får eg slutte! Di Ane.”