Guri Nilsdatter ble i retten kjent skyldig og dømt for å ha ”søkt seng med søskenbarnet sitt, Jon Olssøn”.
Samleie mellom så nære slektninger skulle straffes med døden.
Det tok 16 uker fra dommen ble avsagt, til bøddelen tok den lange reisen ut til Røst, fremgår det av artikkelen Straffesaker i bind II (1500-1700) av Lofoten og Vesterålens historie.
Lønn for strevet
I mellomtiden satt den dødsdømte kvinnen i arrest på lensmannsgården, noe lensmannen krevde betaling for, slik også bøddelen skulle ha sin lønn for utført samfunnsoppdrag.
Ifølge nevnte artikkel Straffesaker var antagelig Guri Nilsdatter enke, kanskje på gården Hammer, og hun satt brukbart i det. Allikevel var det så vidt det bar for dødsboet etter at lensmann og bøddel hadde fått sine betalinger, henholdsvis seksten våg og fire våg tørrfisk - samt annen gjeld etter avdøde var betalt, også dette med tørrfisk som middel.
Betalte bøddelen
Vi ser altså at Guri Nilsdatter betalte bøddelen fire våg tørrfisk for at han halshogde henne.
Regnet om til tørrfiskprisene i Lofoten året 2010, ble utleggene fra Guri Nilsdatters dødsbo cirka 10.000 kroner til bøddelen og 40.000 kroner til lensmannen.
Med bibelen i hånd
Innover 1600-tallet hadde loven og straffeutmålingen i sedelighetssaker blitt innskjerpet, og da med bakgrunn i bibelske fortolkninger – i en tid da presteskapet hadde betydelig innflytelse også ved domsstolene, og høyesterettsdommerne var teologer, med Moseloven som rettesnor.
Den tids straffelover som gjaldt sedelighet var beskrevet omfattende og detajlert, og skulle for en del bekjempe "blodskam", hvilket var bakgrunnen for forbudet mot sex mellom fetter og kusine, som altså denne Røst-saken gjaldt.
Hva med ham?
Det har ikke lyktes oss å finne kilder som kan fortelle hva som skjedde med fetteren Jon Olssøn, og tingbøkene for Nordland fra 1600-tallet (frem til 1691) er gått tapt, trolig i brann.
Mest kvinner
”I disse sakene er det først og fremst kvinner som er blitt rammet, selv om lovgivningen teoretisk ikke var rettet inn på noe bevisst kjønnsskille,” skriver dr. philos. og historiker Hans Eyvind Næss i en vitenskapelig artikkel med tittelen Forbrytelse og straff (1990).
-Uhyrlige følger
"Det som kan sies," fremholder Næss," er at mosaisk retts innflytelse på kriminallovgivningen fikk uhyrlige følger."
"Bibelen brukt som lovhjemmel har helt opp til vårt eget århundre ført til dødsdomsavsigelser i religiøst betingede straffesaker, hovedsakelig sedelighetssaker," skriver Næss.