KUNSTNER: Komponisten og musikeren Fridthjov Anderssen kom fra Beiarn, Indre Salten i Nordland.
Mange vil nok regne Fridthjov Anderssen (1876 – 1937) som bodøværing, og det ble han jo etter hvert – like fullt så sto hans vugge i klokkergården på Moldjord i Beiarn.
Det var der han la det første grunnlaget for et liv i musikkens tjeneste, som komponist, arrangør og dirigent - og ikke minst som en av landets ledende organister.
Anbefalt radio:
Godt å slektes på
Men så hadde han godt å slektes på. Faren, Ole Anderssen, var en fremragende musiker både på fiolinen og på orgelet. Han skaffet seg lærerutdannelse i Tromsø, ble omgangsvenn både med Nord-Norges fremste komponist Ole Olsen i Hammerfest og med det allsidige mennesket Ole Tobias Olsen, som på den tid også var elev ved seminariet i Tromsø.
Faren på Stortinget
All denne ballasten tok Ole Anderssen med seg da han i begynnelsen av 1860-årene kom til Moldjord som lærer og kirkesanger. Senere ble han også valgt inn på Stortinget der han satt da parlamentarismen ble innført som politisk prinsipp i 1884. Og det var på denne tid han kjøpte et lite husorgel til barna i klokkergården. Og veslegutten Fridthjov var snart på pletten med sine små fingre.
Bortgjemt
Naturen og folket - overtro og sagn - i ei bygd som den gang lå bortgjemt og isolert, måtte gjøre inntrykk i et åpent barnesinn. For Fridthjov kom det til å prege ham sterkt i hans videre livsløp. Beiarn - barndommens dal. Selve eventyrbygda som ga et følsomt og fantasirikt lite menneske innblikk og inspirasjon til det som skulle gjøre Fridthjov Anderssen til et mangesidig musikalsk menneske.
Flyttet til Bodø
Fridthjov var ti år gammel da familien forlot Beiarn for å flytte til Hernes ved Bodø. Etter at tiden på Stortinget var over, hadde faren fått stillingen som medisinalkasserer i Nordland. Og fra nå av viet Fridthjov det meste av sin tid til musikken. Han fikk undervisning i orgelspill og han begynte så smått å sette sammen noter til små musikkstykker. Skrev dikt og tegnet gjorde han også. Men det må ha vært så som så med troen på egne evner, for de første komposisjonene skrev han under navnet Max Zullik!
Organist i Bodø
Fridthjov Anderssen er bare 19 år da han får stillingen som organist i Bodin kirke. Da har han allerede studert videre ved Peter Lindemans Musikkonservatorium i Kristiania, med fremragende lærere som Johannes Haarklou og Catarinus Elling.
Anbefalt radio:
Skapende periode
Den unge organisten går nå inn i en sterkt skapende periode. Han skriver stykker for mannskor, han arrangerer folketoner fra Salten - han dirigerer både håndverkersangerne og orkesterforeningen i Bodø. Han synes likevel at han ennå har mye å lære, og det nye århundret er bare ett år gammelt da han setter kursen mot verdens musikalske sentrum på den tid - Leipzig. Der studerer han komposisjon sammen med noen av verdens ypperste musikere - det kom naturligvis til å prege hans arbeider senere i livet.
Avslått søknad
Da oppholdet i Leipzig var over, var det meningen at Fridthjov skulle debutere som organist i Kristiania. Han søkte om å få låne Vår Frelses kirke til konserten, men søknaden ble bestemt avslått, uvisst av hvilken grunn.
Organiserte byens musikklivet
Tilbake i Bodø ventet mange oppgaver på ham. Sammen med to av brødrene organiserte han byens musikkliv på en slik måte at det ga gjenklang utover hele landet.
Verket Utferdsdråpa
Like etter oppholdet i Leipzig kom det som av mange er regnet som hans hovedverk, Utferdsdråpa. Det var et verk for kor, orkester og solister, til tekst av Per Sivle. Da Utferdsdråpa ble uroppført så sent som i 1924, vakte det stor oppmerksomhet i musikkretsene her til lands. Og det nådde da også fram til konsertpublikumet både i Bergen og Oslo og mange andre steder i det sørlige Norge.
Komposisjoner i fleng
Fridtjov Anderssen etterlot seg en stor musikalsk skatt. Kirkemusikk, strykekvartetter og marsjer - korsanger og kantater, arrangementer og musikk til lune viser.
Statue i Bodø
I dag skuer Fridtjov Anderssen ned på oss fra sin sokkel i Solparken i Bodø.