Ellen Johanna Einan (født 5. juni 1931 - død 25. mars 2013) er lyriker. Hun er født i Svolvær, Lofoten i Nordland.
Ellen Einan har gitt ut 14 diktsamlinger. Hun debuterte i 1982, 51 år gammel, med Den gode engsøster.
Priser
I 2002 fikk hun Aschehougprisen, for sitt samlede forfatterskap.
Hun fikk Havmannsprisen, for beste nord-norske bok utgitt i 2009; for diktsamlingen Noen venter på bud.
Ei samling er oversatt til svensk; ei til dansk, og i 2005, under Trondheim Litteraturfestival, ble hun hyllet som "en ledende nordisk lyriker".
-Ikke interessert i lyrikk
Men Ellen Einan skrev ikke selv, hun var heller ikke spesielt interessert i lyrikk, og hun forsto heller ikke sine egne dikt, skal vi tro henne selv i et radiomøte med NRK Nordland kort tid etter at hun fikk Aschehougprisen i 2002.
Anbefalt radio:
Noe av det samme har hun sagt i flere andre intervjuer.
Det er krefter hun selv ikke rår over som fører penna. Hun ser heller ikke på penna når skrivingen skjer, ifølge Einan selv.
-Har blitt aptes med
-Jeg har blitt aptes med, når jeg har sagt at jeg selv ikke skjønner hva jeg skriver; at jeg skriver automatskrift. Derfor har det betydd mye at kjente diktere har stått frem for meg, og at jeg har fått sånn anerkjennelse.
-Et glimrende utsagn! sa lyrikeren Tor UIven, da han ble konfrontert med Ellen Einans påstand om at hun ikke forsto hva hun sjøl skrev.
-En gave vi andre ikke har
-Hun benytter seg av det ubevisste, sier lyrikeren Jan Erik Vold om Ellen Einans måte å skrive på, i et radioprogram på hennes 80 årsdag 4. juni 2011.
-Hun har en gave vi andre ikke har, sier han.
-Det er som om det ligger et helt rike inni berget, som hun henter ut bokstavene fra, sier Vold. Han er en stor beundrer av lyrikeren fra Svolvær, som han har møtt flere ganger, og blitt godt kjent med.
Anbefalt radio:
-Det er en eiendommelig musikalitet i Ellen Einans poesi.
Lånte lærebok
Automatskrift betyr at den som skriver ikke er bevisst hva som skrives, og ikke vet noe om hvordan tekstens innhold blir til.
Ellen Einans diktning starter med en tur på biblioteket, der hun låner ei slags håndbok i automatskrift.
Vel hjemme var det å prøve seg frem, med blyantspissen mot det blanke arket på bordet.
-Det gikk ikke fort. Først kom det bare l’er over hele siden, forteller hun.
-Etter hvert kom det ord – og det var bare tøv. Men det var også rart, så jeg fortsatte.
-Minnet om lyrikk
Og så en dag kom det ord på arket, som minnet henne om moderne lyrikk. Da tok hun kontakt med folk som hun regnet som kompetente til å vurdere tekstene, og som kanskje kunne gi henne gode råd om hva hun videre burde gjøre.
Etter noen små år, og noen runder til forlag og konsulenter, tok Solum Forlag på seg oppgaven som utgiver i 1982. Da kom den første samlingen: Den gode engsøster.
Jan Erik Vold bemerker: - Hvem innleder sin debutsamling slik: ”Jeg er en hugget gren –”? Ikke Wildenvey, ikke Claes Gill, men det gjorde Ellen Einan.
Falt for et dikt
Ellen Einan forteller om en flott diktopplevelse, lenge før hun selv begynte å skrive, da en kjæreste leste høyt et dikt av Olaf Bull for henne.
Men hun sier samtidig at hun ikke har noen sans for lyrikk, i hvert fall ikke moderne lyrikk.
Liker å lese høyt
På spørsmål om hva hun syns om sine egne dikt, svarer hun at han kan like dem når hun leser høyt. Da kan hun bli rørt.
-Jeg syns noen er vakre, sier Ellen Einan, som ofte er berømmet for sin vare måte å fremføre diktene sine på.
---
Diktet "HUN VAR HER":
Da vi så henne ble vi kalde.
Og vi er jo kalde fra før av.
Hun la en stripe av marmor etter seg.
Du så henne ikke.
Å nei,
du ser ikke de virkelige damene.
---
På spørsmål om hun etter så mange diktsamlinger kunne skrevet noe på vanlig måte, svarer Ellen Einan bestemt:
-Nei, jeg kan ikke skrive uten hjelp fra underbevisstheten.
Dyktig tegner
Ellen Einan er også flink til å tegne, og hun har illustrert flere av diktsamlingene sine selv.
Hun kunne tegne også før hun begynte å dikte, særlig dyr, mest av alt hester. Men senere kunne tegningene også skapes utenfor hennes bevissthet; for eksempel profiler av et kvinnehode, men også dyr.
-Tegningen skjer da på samme måte som skrivingen, blyanten bare drar seg av gårde, sier Ellen Einan.
Kontakt med ”Jon”
Det er den samme ”kontakten” som etableres både når hun tegner slik, og når hun skriver dikt. Og hun har gitt denne et navn også, ifølge datteren Anne Helsing.
-Mamma kaller denne kontakten for Jon. Det er hennes forbindelse med ”den andre siden”.
Oppvokst på bondegård
Ellen Einan er datter av gårdbrukerparet Sigrid og Oluf Nymo, som drev Stranda gårdsbruk, et par kilometer fra Svolvær sentrum.
I nevnte radiomøte fra 2002 forteller Ellen at hun i unge år jobbet som budeie i Trøndelag, som hushjelp i Oslo, og som ”gårdsgutt” i Danmark.
-Men jeg måtte jo hjem til stadighet. Men så måtte jeg ut igjen. Jeg var så nysgjerrig på så mangt jeg ikke visste.
Reiste til sjøs
-Jeg dro til sjøs også. Men jeg var så sjøsjuk…, ler hun, og rister på hodet.
-Jeg fikk iallfall oppleve å komme til Rotterdam, med en malmbåt, men jeg måtte gi opp etter noen måneder – så sjøsjuk som jeg var.
-Men det var altså til sjøs jeg ville da jeg var så ung. Da båtene kom, gikk jeg og så på dem, luktet på dem; jeg har en veldig tiltrekning til båter, sier hun med innlevelse, på en måte som minner om diktlesingen hennes.
Yrkeslivet
Det meste av yrkeslivet jobbet hun som pleier ved Alders Hvile i Svolvær, og som hjemmehjelp. Hun startet i voksen alder på hjelpepleierutdannelse, men sluttet før hun fullførte, noe som trolig henger sammen med at hun da hadde begynt å skrive dikt, og at dette tok mer og mer av hennes oppmerksomhet.
Hun avsluttet sitt yrkesliv som resepsjonist ved Svolvær Hotell.
Tvillingbror
Ellen Einan har fire søsken, hvorav en tvillingbror, Arne.
Sjøl fikk hun tre barn: Bjørn, Anne og Tore.
Utgivelser:
Den gode engsøster – dikt (1982)
Muldsøstre – dikt (1983)
Jorden har hvisket – dikt (1984)
Søster natt – dikt (1985)
Nattbarn – dikt (1986),
Sene rop mellom bronsebergene – dikt (1988)
Hestene våker i duggtoneengen – dikt (1989)
Døgnfarvene er mørke – dikt (1991)
De syv nattstegene – dikt (1992)
Jade for min engel – dikt (1994)
Innenfor og utenfor er ett – dikt (1999 )
Dagen får min uro – (2004)
Noen venter på bud – (2009)
Samlede dikt – (2011)