Betzy Aleksandra Kjelsberg var en norsk politiker, Norges første kvinnelige fabrikkinspektør i perioden 1910–1936 og forkjemper for kvinnesaken. Hun kjempet frem Fabrikktilsynsloven av 1892.
Hun var sentral i etableringen av Norsk Kvindesagsforening (1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885), og var med i Norske Kvinders Nasjonalråd (1904), også som leder.
Sulitjelma Aktiebolags Gruber fikk besøk av henne tidlig i hennes karriere som fabrikkinspektør.
Betzy Kjelsberg fotografert i 1935. Hun bærer ordenstegn for ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje i gull.
«Den kvindelige fabrikinspektör» på besøk i Sulitjelma 1910-1911
Det er kjent at Betzy Kjelsberg besøkte gruvene i Sulitjelma. I arkivet etter Sulitjelma Aktiebolags Gruber finnes mer nøyaktig informasjon om hva hennes besøk kom til å bety for Sulitjelmasamfunnet.
Under ordningen av korrespondansen i arkivet etter gruvevirksomheten har det dukket opp spor etter Betzy Kjelsberg som forteller om noen av kravene hun stilte.
Kvinneyrker i Sulitjelma
Typiske kvinneyrker i datidens Sulitjelma var skeiderske og kokke, og på deres arbeidsplasser var det tydelig en del ting å ta tak i både med hensyn til sikkerhet og hygiene.
Betzy Kjelsbergs påbud til Sulitjelma Gruber 31.08.1910.
Betzy Kjelsberg's påbud til Sulitjelma Gruber
I brev fra direktør Holm Holmsen til ingeniør P. Kjølseth gis det beskjed om «strax at udföre de her anförte paabud»:
31. august 1910.
Herr ingeniör P. Kjölseth. Sandnæs, her.
Den kvindelige fabrikinspektør har for Sandnæs vedkommende givet fölgende paalæg:
1. Der bör snarest slaaes nye planker paa fyldkasserne for graaberg. En ulykke kan let ske ved at det tillades kvinderne at sidde over aabningerne i sine hvilestunder.», Dette er saavidt vides allerede udfört.-
2. Hvis mulig, af hensyn til pladsen, anmodes om anskaffelse af bænke eller krakke for kvinderne,
3. For at lette kvinderne adgangen til at faa varmet maten bör jernplader paaskrues varmerörene,
4. Gulvet var paa flere steder meget daarlig, store hul lige under kvindernes arbeidsplads. Dette bedes rettet,
5. ……
6. De kvindelige arbeidere, der bodde i Sørbrakken klaget over, at der kom adskillig stank udenfra, fordi at de mandlige arbeidere manglet pissoir. En forandring maa straks gjöres hermed.2-
Vi tör anmode Dem om strax at udföre de her anförte paabud:-
Med höiagtelse:
Holm Holmsen
Sulitelma Aktiebolags Gruber
Egne rom for kokkene
Senere, i et sirkulære fra 23. september 1911, gjentas en ordre fra Kjelsberg om at kokkene skulle skaffes egne rom: «Jeg skal videre gjöre opmerksom paa, at den kvindelige fabrikinspektör har givet ordre til at samtlige kvindelige kokker skal have sine egne rum. Dette er der tidligere givet ordre om skal udföres, men hörer jeg nu, at ordren paa mange steder ikke er udfört. Dette maa nu öieblikkelig gjöres. Ärbödigst»
Purring på egne rom til kokkene 23.09.1911.
Arkiv i Nordland
Behov for en kvinnelig fabrikkinspektør
Det var i Norske Kvinners Nasjonalråd i 1906 at saken om å få en egen kvinnelig fabrikkinspektør første gang ble tatt opp. Slik ville man forsøke å hjelpe kvinnelige industriarbeidere med de utfordringene de møtte i et arbeidsliv som ellers bestod av mannlige inspektører, formenn, direktører og leger. Stortinget vedtok få år senere å opprette en egen stilling for en kvinnelig fabrikkinspektør, og denne skulle «være som en mor for de kvindelige arbeidere, som er lydhør for alle de berettigede krav, alle de savn og mangler, der kan være ved fabrikklivet». Som vi ser av kildene lå det en viss makt og myndighet til posisjonen som «kvindelig fabrikinspektör».
Kilder:
- Korrespondanse i arkivet etter A/S Sulitjelma Gruber
- Digitalt museum om Betzy Kjelsberg
Av Caroline Torrissen