Anna Boberg
Ukjent
På Svinøyas høyeste punkt bygde hun seg et atelier. Reisende som ikke visste bedre måtte tro at det var ei fyrlykt de så.
Ga bort eiendommen
Før hun døde testamenterte hun eiendommen til norske bildende kunstnere. Der sto bygningen, helt til tyskerne kom og ødela den.
Men i ettertid ble det på Svinøya gjenreist et hus for kunstnere, Kunstnerhuset, som siden 1953 vært bo- og arbeidssted for særlig svenske og norske kunstnere, men også fra resten av verden.
Senere etablerte Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) seg på Svinøya (flyttet senere til Svolvær sentrum).
Betatt av Lofoten
Anna Boberg kom til Lofoten første gang i 1901. I alle senere år var maleriene hennes influerte av Lofotnaturen. Ett av hennes bilder fra Lofoten fins i Nasjonalgalleriet i Oslo.
I 1925 flyttet hun sammen med ektemannen, arkitekten Ferdinand Boberg, til Paris, der hun hadde flere utstillinger med lofotmotiver, den siste i 1927.
I Paris i 1905
Men allerede i 1905 hadde Anna Boberg utstilling med lofotmotiver i Paris. Og Aftenpostens anmelder var den gangen over seg av begeistring:
“Det som gir denne omfangsrike samlingen av verker dens enestående betydning, er de beundringsverdige juveler den rommer. Det er arbeider som vil sikre kunstnerinnen verdensry, selv målt mot de største. Man blir for eksempel aldri trett av å beundre bildet En solnedgang over Svolvær. Over forgrunnen hviler der et skjær av melankolsk poesi, bakgrunnen skinner i lysende ild, solens synken i havet gir inntrykk av en smertefull dødskamp.”