Natur og dokumentarfotograf
Sven Hörnell (1919-1992) var en svensk natur-og dokumentarfotograf. Han ble født i nærheten av Örnsköldsvik og var nest yngst i en søskenflokk på 12. Han var atletisk i ungdommen og holdt blant annet på med bryting. Sven ble etter hvert konditor, men når det ble tid for militærtjeneste søkte han seg til skibataljonen. Denne ble regnet som den hardeste, og var en utfordring som han ønsket seg. En uke før tjenesten startet kjøpte han seg et fotoapparat som han brukte med stor iver.
Kjærlighet for naturen i nord
Andre verdenskrig brøt ut på denne tiden, og Sven ble etter hevet stasjonert på Riksgränsen for å vokte grensen mot Norge. Han ankom først Abisko, og ble lamslått av landskapet i det han steg ut av toget. Som barn hadde han alltid hatt en dragning mot naturen, og det ble tidlig klart for ham at han ønsket å slå seg ned i området. I 1943 fikk Sven anledning til å kjøpe en lite hytte ved Riksgränsen og han ble der i nesten 50 år fram til sin død.
Hörnell var tidlig bevisst på mulighetene for å tjene penger på bildene sine. Han var nøye med å fotografere alle av sine medsoldater som han så kunne selge bilder til. Han lagde i tillegg album fra hans tid i militæret som hans medsoldater kjøpte som minnebøker. I de første årene var det likevel tidvis tungt økonomisk. Sven var samtidig løsningsorientert, og fant stort sett en vei ut av det.
Dokumenterte hvalfangst, eggsanking og ørnefangst i Lofoten
Tidlig på 1950-tallet reiste han til Lofoten. Her dokumenterte han blant annet hvalfangst i Vestfjorden og eggsanking i fuglefjellene på Røst. Sankingen har lange tradisjoner på Røst, og Sven gikk langt for å kunne komme nært nok på sine motiver i arbeidet. Resultatet er en rekke ikoniske bilder og filmmateriale som viser et lokalt kulturuttrykk som nå ikke fins lenger.
Mens han var på Røst fikk han et tips om at han burde reise til Værøy. Der fikk han beskjed om at det fantes en mann som fanget ørn med bare hendene. Sven ble interessert og oppsøkte Alfred Sjursen og noen av de andre som fortsatt drev med ørnfangst der. Også denne praksisen sies å ha lange tradisjoner, og skikken er nevnt av en kilde i Italia som reiste til Værøy allerede på 1600-tallet. Det første året fotograferte han kun, mens han året etter returnerte for å lage film. Dette resulterte i «Alfred Örnfångaren», en halvtimes film om Alfred og fangsten som han viste rundt i Norge og Sverige.
Flysertifikat for å kunne fortsette å ferdes i naturen
På slutten av femtitallet måtte Sven operere kneet. Legen gav beskjed om at det var slutt på lange turer i naturen med sekken full av kamerautstyr. For Sven som hadde slått seg ned på Riksgränsen så var dette dramatisk. Det var først på 80-tallet at veien mellom Narvik – Riksgränsen – Kiruna ble bygget, så det var et adskillig mer utilgjengelig område på denne tiden. Han responderte med å ta flytimer, og etter hvert ble han en habil pilot med sitt enpersonsfly. Fra dette tok han tusenvis av bilder av landskap som ellers ville vært utilgjengelig for ham, i tillegg til at det gav ham muligheten til å lande på avsidesliggende fjellvann om sommeren og nær sagt hvor som helst på snøen om vinteren. Hans tilgang på motiver og fotografiske perspektiver endret seg radikalt med dette, og han fikk en ny vår som fotograf.
Sven var aktiv og hadde en rekke pågående prosjekter helt fram til sin død i 1992. Arkiv i Nordland overtok i 2019 fotoarkivet etter ham.