Skjervær er et øyvær, med Skjervær som hovedøya, beliggende kloss imot storhavet, i den vestlige og ytterste delen av Vegaøyan verdensarvområde.
Vernet naturreservat
Skjervær er dessuten en del av et vernet naturreservat, sammen med øygruppene Lånan og Flovær; som fuglefredningsområde.
Formålet med fredningen er å ivareta et nasjonalt verdifullt kystområde.
Anbefalt radio - eneboeren på Skjervær. Ved Anne Severinsen, 1982:
Fraflyttet
I 1801 bodde to familier med til sammen elleve personer på Skjervær, som ble helt fraflyttet i 1984, ifølge en skjøtselplan for øya fra 2007, utarbeidet av Lise Hatten og Thomas Holm Carlsen ved Bioforsk, på oppdrag fra Vega kommune, og finansiert av Fylkesmannen i Nordland.
En langstrakt bergkolle
I denne planen beskrives Skjervær som ”en langstrakt bergkolle på cirka 900 x 200 meter. Det høyeste punktet er 24 meter over havet.”
Eneboeren på Skjervær
Den siste som bodde hele året på Skjervær var Ingvald Mathisen, som i et radiomøte med NRK Nordland i 1982, da han var 74 år, ikke kunne tenkt seg noe annet liv, så lenge han var ved god helse.
Uten strøm
Ingvald levde uten strøm på Skjervær. Han brukte parafinlampe til lys, og fyrte i ovnen med kull og ved.
Han savnet heller ikke strøm.
-Nei, det eneste jeg kanskje kunne tenkt meg, var en fryseboks, til å ta vare på fisken.
To uker borte - to uker hjemme
I radioprogrammet forteller Ingvald at det på det meste var fem familier i Skjervær. Da gikk han og de andre ungene på skolen på Hysværet, som ligger nærmest Skjervær av Vegaøyan.
-Vi var to uker på skolen, og bodde da på internat, og så var vi to uker hjemme.
100 mennesker befolket øya
Under den mest hektiske fiskesesongen, kunne det være 100 mennesker i alt på Skjervær, medregnet fastboende og tilreisende fiskere, ifølge Ingvald Mathisen.
Han ble eneboer på Skjervær, da kona valgte å flytte inn til selve Vega, etter at paret i mange år hadde vært de eneste fastboende.
Fiske og jordbruk
Fiskerbonde-familiene på Skjervær utnyttet engene til gressproduksjon for å sikre vinterfór til dyrene, mens utmarka ble brukt til beite for sauer og kyr.
Ifølge skjøtselplanen fra 2007 viser tellingene fra 1865 at det var 5 kyr, 20 sauer, 2 griser og 4 geiter på Skjervær.
Botanisk verdi og gamle hus
-Skjærvær er, sammen med Lånan, av meget stor nasjonal botanisk verdi som artslokalitet og som plantegeografisk støttepunkt for forskning omkring frøspredning med fugl, konkluderer skjøtselplanen fra 2007, der det også heter at "øya er den eneste i verdensarvområdet der mye av den gamle og opprinnelige bygningsmassen er intakt. Øya er derfor mye besøkt. Landskapet på Skjærvær har dermed stor verdi som et visningsområde for publikum."
Anbefalt fjernsyn fra Skjervær: Utflytter vil følge opp dunværtradisjonene:
Anbefalt radio - Verdensarv ga berømmelse. Per M. Gullvåg og reporter Billy Jacobsen, 2009:
Anbefalt radio - Mer ærfugl som husdyr. Inga Næss og reporter Vibeke Røiri, mai 2007: