Rana hører også til det lille eksklusive selskapet av kommuner som kan bokføre polarsirkelen innenfor sine grenser.
Anbefalt fjernsyn - rypejakt i Ranafjellene - september 2010:
Holmer, skjær og høyland
Bortsett fra holmer og skjær har Rana det meste du kan ønske deg av nord-norsk natur. Høyland og store fjellområder - bare på femten prosent av arealet kan du bevege deg i lavere lende enn 300 m o. h. Disse områdene ligger hovedsakelig langs Ranfjorden og i Dunderlandsdalen.
Høyeste fjell
Det mest markante fjellområdet finner vi i nordvest, med størstedelen av Svartisen, flere mindre breer - og kommunens høyeste fjell - Snetinden på 1599 meter.
Isbreer
Til sammen utgjør isbreene rundt åtte prosent av arealet i Rana. Kommunen er ikke spesielt rik på vann og innsjøer, det største, Langvatnet, finner vi på nordsida av Ranfjorden. I området mot svenskegrensa kan både turgåere og hyttefolk glede seg over Akersvatnet, Kaldvatnan og Blerekvatnan - for å nevne noen av de største.
Ranfjorden
Porten til Mo, Ranfjorden, slynger seg 70 kilometer inn fra Nesna. Ytterst er fjordløpet temmelig trangt og bratt - lenger inn vider fjorden seg ut, med skogkledde skåninger. Inn mot Hemnesberget er fjorden så trang at det bare er så vidt at Ranfjordens sørlige arm, Elsfjorden, klarer å finne vei gjennom sundet.
Fylkets største vassdrag
Ranelva er et av fylkets største vassdrag. Den har sitt utspring i grensetraktene mot Sverige. Der starter den under navnet Bjellåga fra Nordre- og Søndre Bjellåvatn på Saltfjellet - snor seg gjennom Dunderlandsdalen og ender i fjorden ved Mo.
Store inngrep
Ranelva, har som flere andre vassdrag i kommunen vært gjenstand for til dels store inngrep fra kraftutbyggerne. Ranelva er ellers en god lakseelv og var i tidligere tider en viktig transportåre for tømmer.
Dalfører
Flere daler faller ned mot Dunderlandsdalen. Fra øst Virvassdalen, Grønnfjelldalen, Plurdalen og Dalselvdalen - fra nord de for fjellvandrere så populære dalførene Tespdalen og Bjøllådalen.
I eldre tider, før det i 1937 kom vei over Saltfjellet, var Bjøllådalen en mye brukt ferdselsvei mellom Rana og Saltdal.
Anbefalt radio:
Uberørt natur
Litt lenger mot vest finner vi frodig og uberørt natur i Stormdalen - Røvassdalen munner ut ved Røssvoll, og i områdene rundt Svartisen ligger Glomdalen og Blakkådalen. Og for dem som har fiskestang med seg på sin vandring i denne storslåtte naturen skulle det aldri være vanskelig å skaffe seg middagsmat - enten det er røye eller ørret som står på menyen.
Gran og furu
Rana danner grensen for naturlig voksende gran. Kommunen er i det hele tatt svært rik på dette treslaget. Øverst i Dunderlandsdalen er det imidlertid furua som rår grunnen.
Metaller og steinslag
Men det som i første rekke har skapt det moderne Rana er det vi finner under overflaten. En rekke metaller og steinslag er påvist og forlengst også utvunnet fra berg og fjell. Først og fremst jernmalm men også kobber, svovelkis, bly og sink - kalkstein og dolomitt.
Vannkraft
Til foredling av metallene har det også vært nødvendig å ta i bruk en annen ressurs Rana er rik på - vannkraft.