Lofothesten var i bruk som arbeidshest særlig i Lofoten, Salten og Vesterålen, og ble blant annet brukt til å trekke opp båter.
Skutt ved Saltstraumen
Et eksemplar av Lofothesten, som står utstoppet i zoologisk museum i Bergen, blir opplyst å være det siste av arten, skjønt akkurat det lar seg vanskelig stadfeste. Denne hesten, ei hoppe, skal ha blitt skutt ved Saltstraumen i 1899.
Det er nok ikke usannsynlig at enkelte eksemplarer av arten kan ha levd ett lite stykke inn på 1900-tallet.
Primitiv art
Lofothesten har blitt beskrevet som hardfør og ganske primitiv; den skal ha tålt et allsidig kosthold - veltilpasset kysten nordpå, og den gikk ute hele året.
Johanne Kjennrud ved Zoologisk Museum, beskrev den slik i en artikkel i Bergens Tidende i 1951:
"Lofothesten var nærmest halvvill. Noe særlig bruk for hester er det ikke i det område den levet, og den ble derfor overlatt meget til seg selv. Man lot den gå ute både vinter og sommer (...)"
PÅ BEITE: Lofothesten var altende og kunne også ete tørrfisk fra hjellene hvis den kom til.
Ukjent
Om sommeren greide den seg med det som fantes av gress og kunne bli ganske fet om høsten. Verre var det resten av året, særlig når det var snø og marken var frosset. Den gnaget da i seg småbusker, lyng, mose, selv tang tok den gjerne.'''
Gammel art
Ifølge professor August Brinkmann, som i sin tid både undersøkte og beskrev arten, er lofothesten en meget gammel hestetype, som er i slekt med nordlandshesten.
Lofothesten er forholdsvis liten. Den har en mankehøyde over bakken på cirka 125 centimeter. Og så er den en langragget pels, ikke ulikt islandsauens.
Nordlandshesten har en mankehøyde som vanligvis varierer fra 126 cm til 137 cm.
Anbefalt radio: