OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Lofothesten

Lofothesten er en egen hesterase som var ganske vanlig frem til siste del av 1800-tallet.

Lofothesten var i bruk som arbeidshest særlig i Lofoten, Salten og Vesterålen, og ble blant annet brukt til å trekke opp båter.

Utryddet

 

LITEN OG HARDFØR: Lofothesten var en liten hesterase, her et eksemplar av arten på et udatert og ikke stedsangitt foto, av fotograf Joh. Rasch fra Rødøy, som var ferdig utdannet fotograf i 1896. Bildet tilhører Rødøy Fotoarkiv. - Klikk for stort bildeLITEN OG HARDFØR: Lofothesten var en liten hesterase, her et eksemplar av arten på et udatert og ikke stedsangitt foto, av fotograf Joh. Rasch fra Rødøy, som var ferdig utdannet fotograf i 1896. Bildet tilhører Rødøy Fotoarkiv. Joh. Rasch fra Rødøy Bildet tilhører Rødøy Fotoarkiv.

 Den ble utryddet etter at nye hjelpemidler inntok landbruket, samtidig som en annen hest, nordlandshesten, mer og mer ble foretrukket; fordi den var bedre egnet til å trekke det nye utstyret.

 

Skutt ved Saltstraumen

Et eksemplar av Lofothesten, som står utstoppet i zoologisk museum i Bergen, blir opplyst å være det siste av arten, skjønt akkurat det lar seg vanskelig stadfeste. Denne hesten, ei hoppe, skal ha blitt skutt ved Saltstraumen i 1899.
Det er nok ikke usannsynlig at enkelte eksemplarer av arten kan ha levd ett lite stykke inn på 1900-tallet.

Primitiv art

Lofothesten har blitt beskrevet som hardfør og ganske primitiv; den skal ha tålt et allsidig kosthold - veltilpasset kysten nordpå, og den gikk ute hele året.
Johanne Kjennrud ved Zoologisk Museum, beskrev den slik i en artikkel i Bergens Tidende i 1951:
"Lofothesten var nærmest halvvill. Noe særlig bruk for hester er det ikke i det område den levet, og den ble derfor overlatt meget til seg selv. Man lot den gå ute både vinter og sommer (...)"

PÅ BEITE: Lofothesten var altende og kunne også ete tørrfisk fra hjellene hvis den kom til.  - Klikk for stort bildePÅ BEITE: Lofothesten var altende og kunne også ete tørrfisk fra hjellene hvis den kom til. Ukjent  Om sommeren greide den seg med det som fantes av gress og kunne bli ganske fet om høsten. Verre var det resten av året, særlig når det var snø og marken var frosset. Den gnaget da i seg småbusker, lyng, mose, selv tang tok den gjerne.'''

 

Gammel art

Ifølge professor August Brinkmann, som i sin tid både undersøkte og beskrev arten, er lofothesten en meget gammel hestetype, som er i slekt med nordlandshesten.
Lofothesten er forholdsvis liten. Den har en mankehøyde over bakken på cirka 125 centimeter. Og så er den en langragget pels, ikke ulikt islandsauens.
Nordlandshesten har en mankehøyde som vanligvis varierer fra 126 cm til 137 cm.
 

Anbefalt radio: