Bodømarkas venner har kafferast i arbeidet med å bygge stier.
Ukjent fotograf / Bodømarkas venner
Kort historikk
Arbeidet med å gjøre Bodømarka tilgjengelig for rekreasjon og naturopplevelser for allmennheten går langt tilbake. Anton Gisle Johnson og Håkon Evjenths kart fra 1947 viser et finmasket nett av skiløyper innover i marka. Men det var først med byggingen av lysløypa fra Hunstad til Mørkved, Humørløypa, som foregikk fra 1982 til 1987, at arbeidet med tilrettelegging for det enkle friluftsliv i Bodømarka fikk retning og kraft. Andelslaget Humørløypa førte ganske sømløst over i A/L Bodømarkas Venner (BMV) i begynnelsen av 1987. De første åra sto BMV i spissen for utbyggingen av lysløypenettet i Bodømarka, etableringen av Bestemorenga sports- og fritidspark, NM-løypene mv. I de seinere år har BMV arbeidet videre med utvikling av det bynære turstinettet, drevet vedlikehold av stier og installasjoner, ryddet skog og kratt, satt opp hvilebenker og bygd gapahuker. Et betydelig antall dugnadstimer har årlig blitt nedlagt av voksne kvinner og menn.
Forløperne og hvordan Bodømarkas Venner ble til
Det fins dokumentasjon på fysisk tilrettelegging for friluftslivet i Bodømarka tilbake til 1930-tallet. Tidligere rådmann Gisle Johnsons etterlatte papirer om arbeid i marka handler mye om skiløyper. Et særtrykk av «Nordlandsposten» påført datoen 31/1 -38 har overskriftene «Skikart. Forstørrelse efter kartbladene Bodø og Kjerringøy. Løypene innlagt av Anton Johnson og Håkon H. Evjenth.» En videreutvikling av dette skikartet er omtalt som BOTs skikart fra 1947 (BOT=Bodø og Omegns Turistforening).
Vågøyvannsløypa
Bakgrunnen for bygging av den første lysløypa i Bodømarka, Vågøyvannsløypa, lysløypa mellom Maskinisten og B&OIs skihytte ved Soløyvatnet (B&OI=Bodø og Omegn Idrettslag), var at B&OIs hytte ved Vågøyvatnet – sammen med alle andre hytter der – måtte rives eller flyttes da Vågøyvatnet ble gjort til drikkevannskilde for byen. Hyttene ble derfor innløst av det offentlige. Det gjorde at idrettslaget hadde midler til å flytte hytta til Soløyvatnet. Det ble da ønskelig å anlegge ei skiløype med lys fra byen til hytta ved Soløyvatnet. Dette var den gang – ca. 1960 – en ny tanke i Nord-Norge, og planene om skiløype med lys innover i marka ble møtt med sterk motstand, mintes nå avdøde Erling Carlsen som sto i spissen for dette arbeidet.
Brubygging i Sandjordelva og Sagelva
I Gisle Johnsons arkiv er det opplysninger han har skaffet seg, om brubygging i Sandjordelva og Sagelva i åra 1936 – 38. Disse bruene ble vel primært anlagt av hensyn til framføring av gårdbrukernes trevirke. Det var disse bruene Gisle Johnson tok initiativ til å bygge opp igjen først på 1970-tallet. I søknader om midler skrev han bl.a.:
«Arbeidene har kunnet gjennomføres ved velvillig imøtekommenhet fra Bodø flystasjon ved helikoptertransport, Julius Jakhelln og M Tjærandsen ved gaver, spiker og papp, Bodø elverk ved telefonstolper, Bodø jernbanestasjon ved et par sviller. Privat giver v/Dag Berg flere grantrær (dragere). Materialtransport til Soløyvannet er besørget ved leilighetsskyss av Bodø kommune og velvillig imøtekommenhet fra Salten Bilruter. Arbeidet for øvrig i marken er utført ved dugnadsinnsats av diverse interesserte turgåere.»
Humørløypa
Gisle Johnson sto i spissen for dette tilretteleggingsarbeidet samtidig som kommunens Friluftsnemnd med Kåre Johannesen og Gisles bror Egil Johnson som ledende krefter drev et omfattende planleggingsarbeid i Bodømarka. Det fysiske gjennomføringsarbeidet ble utført på dugnad i regi av A/L Humørløypa som ble etablert i 1982 med formål å bygge en opplyst, sammenhengende ski- og turløype mellom Den Stille Dal og Bjørndalslia på Mørkved. Denne oppgaven var midt på 1980-tallet på det nærmeste avsluttet.
Langrennsløypene
I et notat av 19. mars 1986 redegjorde styreleder i andelslaget, Steinar Skogstad, for andelslagets framtidige engasjement i videreutvikling av løypetilbudet i Bodømarka; det «var enighet om at andelslaget burde engasjere seg i bygging av nye ski- og utfartsløyper.» Hvordan dette skulle skje, skulle presenteres på årsmøtet i 1986. Ifølge Skogstads notat var det oppnådd enighet om at Bodøs skiarena skulle ligge på Bestemorenga. Derfor burde langrennsløypene der bli tilgjengelige både fra den allerede eksisterende lysløypa mellom Maskinisten og Skihytta, Vågøyvannsløypa, og den snart ferdigstilte Humørløypa. A/L Humørløypa burde derfor konsentrere sitt engasjement om å realisere tverrforbindelsen mellom de to lysløypene. «På lengre sikt bør det kanskje være et mål å få lysløype rundt Soløyvatnet.»
Hovedtraséen for Humørløypa er ca. 7,2 km; i tillegg omfattet prosjektet ca. 2,5 km tilførselsløyper, noe som ga god kontakt med de den gang nye boligfeltene etter hvert som de ble realisert. Utbygginga av Humørløypa tok seks år; det var først og fremst avklaringer med grunneierne som hadde tatt tid da løypa var innom «et utall av eiendommer».
Bodømarkas venner stiftes 1987
I det ovennevnte notatet av 19. mars 1986 så Steinar Skogstad for seg en ny utbyggingsorganisasjon – A/L Bodøløyper. Denne organisasjonen skulle videreføre A/L Humørløypas arbeid. Navnet ble imidlertid A/L Bodømarkas Venner (BMV) og ble stifta 26. februar 1987 med Steinar Skogstad som leder.
Per 30. april 1989 hadde BMV 18 andelseiere. I tillegg til ni velforeninger hadde følgende foreninger kjøpt fra én til 12 andeler: Bodin Skogeierlag, Innstrandens Idrettslag, B&OI, BOT, Salten Brukshundklubb, Bodø Jeger- og Fiskeforening, Bodø Østre Skytterlag, BUL Bodø og Arkitektstudio BIL. Per 26. mars 1991 er det blitt 20 andelseiere ved at en velforening til og IK Grand er blitt andelseiere. I 2017 hadde laget 20 andelseiere og 537 støttemedlemmer, opprinnelig kalt innehavere av B-andeler.
Plangrunnlaget
De første tjue åra sto BMV for en effektiv og målretta utbyggingsvirksomhet basert på en langsiktig plan. Allerede på foreningens første styremøte 26. mars 1987 diskuterte de «en langsiktig plan for løype og stinettet». 24. august kunne styret konstatere at Nordland fylkes friluftsnemnd hadde tildelt BMV kr. 15 000 «til utarbeidelse av en utviklingsplan for Bodømarka.» 14. juli 1988 var planen ferdig til utsending til høringsinstansene som var andelseierne og en rekke private, kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. Lokalpressen ble presentert for utviklingsplanen på Junkerfjellet 27. juli – midt i beste agurktida. Høringsrunden førte ikke til endringer i det plandokumentet som styrets leder, Steinar Skogstad, hadde ført i pennen.
Utviklingsplanen Friluftsliv i Bodømarka var i stor grad en videreføring av friluftsdelen av Plan for bymarka av 1982. Denne planen ble vedtatt av bystyret 14. oktober 1982. Bymarkplanen stiller opp bygging av utfartsløype/lysløype rundt Soløyvatnet på førsteplass i prioriteringen.
Utviklingsplanen til BMV hadde som hovedmål å «arbeide for å utvikle Bodømarka som nærrekreasjons- og friluftsområde med vekt på å bevare natur- og kulturmiljøet mest mulig variert, opplevelsesrikt og teknisk upåvirket.»
Blant strategier og handlingsmål nevner planen at folk må sikres adgang til friluftsområdene bl.a. ved å lage gode innfallsporter til marka fra boligområdene og fra sentralt beliggende parkeringsplasser omkring Soløyvatnet og Vatnvatnet. De ulike delene av marka må bindes sammen slik at det oppstår naturlige, gjennomgående ferdselsmuligheter – spesielt fra byen til de indre deler av marka.
Videre bør inngrep i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv graderes slik at den innerste delen av marka blir et mest mulig urørt kjerneområde. Opparbeidingen kan være mer omfattende for den bruksintensive delen av marka nærmest bebyggelsen.
BMV ville videre arbeide for at idretts- og aktivitetstilbudene i størst mulig grad ble tilgjengelige for funksjonshemmede.
Avdelingsstyret for kirke og kultur i Bodø kommune vedtok 19. juni 1990, kk.sak 49/90, at «Friluftsliv i Bodømarka – en utviklingsplan datert juni 1988 vedtas som retningsgivende for utviklingen i Bodømarka.»
Anleggsutbygging i regi av Bodømarkas Venner
A/L Bodømarkas Venner var opprettet for å fortsette arbeidet der A/L Humørløypa sluttet med sikte på å forbedre aktivitets- og utfartsmulighetene i Bodømarka. (Organisasjonsformen ble i 2012 vedtatt endret til samvirkeforetak (SA).) De pengene A/L Humørløya etterlot seg, kunne settes inn i anleggsutbyggingen i regi av BMV. Per 31.01. 1988 var det nærmere 71 000 kroner.
Allerede på første styremøtet i andelslaget, 26. mars 1987, ble det bestemt at prosjektmateriale til Tronengløypa – tverrforbindelsen – skulle utarbeides innen søknadsfristen på tippemidler 1. juli. Styremedlemmer ble tildelt ansvar for å skaffe oversikt over aktuelle grunneiere og innkalling til kontaktmøte med grunneierne på Støver skole. På det andre styremøtet ble man også enig om å engasjere Tor Kvarv til å lage alternative utkast til logo for laget. Det var behov for befaringer og avklaringer med skogbruksetaten for å kunne kombinere skiløype og skogsvei. Parallelt med dette tok laget initiativ til å sette opp benker og tilrettelegge rasteplasser langs de nybygde veiene til Keiservarden og Junkerfjellet, samt i Hunstadlia. I brev til grunneiere tidlig på høsten 1987 ga kommunen uttrykk for at den var interessert i å legge forholdene til rette for gjennomføring av Troneng-prosjektet på grunn av de driftsmessige fordeler dette ga for preparering av løypenettet.
Av protokollen fra lagets fjerde styremøte, 2. juni, framgår det at man allerede da var godt i gang med ytterligere ett prosjekt – det som ble kalt Froskvannsløypa, men omdøpt til Frosktjønnløypa på årsmøtet i 1992. Dette skulle bli en kombinert skogsvei/skiløype. I årsmeldinga for 1988 opplyses det at BMV i forbindelse med denne løypa hadde forhandla fram en leie- og utbyggingsavtale mellom grunneierne, kommunen, skogetaten og BMV «som representerer et gjennombrudd mht. sambruk og samfinansiering av løyper/skogsveier.» I tillegg til egne midler ble Frosktjønnløypa finansiert av tilskudd fra skogetaten.
I styremøtet 13. januar 1988 ble det opplyst at Steinar Skogstad, BMVs leder og Per Rekkedal, sekretær for friluftsnemnda, hadde vært i kontakt med grunneiere på Soløya. Dette var det første av utallige forsøk fra BMVs side på å følge opp planene om ei skiløype Soløyvatnet Rundt, noe som bymarkaplanen fra 1982, som nevnt ovenfor, ga førsteprioritet. BMV fant etter flere år å måtte legge saken på is på grunn av motstand fra grunneiere. Prosjektet er nå i 2018 i havn i regi av det kommunale STImuli-prosjektet, dog uten lys.
BMV utviklet en plan for opparbeidelse av et sammenhengende turvei- og stinett i området opp til den bymessige bebyggelsen sør og vest for Soløyvatnet, prosjektplan av 24. september 1989 om «Bynære turveier og turstier i Bodømarka». Det dreide seg om totalt 43 km veier og stier; det skulle settes ut benker og bord, stedsskilt og infotavler og utarbeides stikart mm. De første hvilebenkene ble satt opp i 1990. I årenes løp har BMV satt ut et stort antall hvilebenker og kombinerte benker og bord rundt omkring i hele Bodømarka. Et av målene i prosjektplanen var at turvei- og stinettet skulle ha god standard: «Det skal være mulig å gå tørrskodd her sommerstid.»
Tronengløypa – lysløypa mellom Humørløypa og Vågøyvannsløypa - ble ferdigstilt med lys langs hele traséen i 1990. Tronengløypa leder trafikk og aktivitet mot Bestemorenga fra alle deler av byen. Tronengløypa er 4,2 km og har 100 lyspunkt. Frosktjønnløypa, dvs. lysløypa fra Humørløypa til Kålhuskrysset, var også ferdig i 1990/91. Frosktjønnløypa var en kombinert skogsvei og lysløype. Arbeidet omfattet blant annet utviding av brua ved utløpet av Soløyvatnet slik at skiløypeprepareringsmaskiner kunne passere brua. Denne løypa er 2,9 km lang og har 75 lyspunkt.
BMV påtok seg ansvaret for oppsetting av lys i vel fire kilometer av NM-løypene ved Bestemorenga som et ledd i planlegginga av NM på ski i 1991. Arbeidet fikk oppslutning fra flere hold; enkelte kvelder var det vel 30 personer med på dugnaden. I årsmeldingen for 1990 framheves det at lysanlegget er svært nyttig for «hverdagsbruken» av løypenettet. Det ble satt opp 100 lyspunkt i NM-løypene. BMV sto for øvrig for et omfattende tilretteleggingsarbeid i tilknytning til Bestemorenga. Det dreide seg blant annet om parkmessige arbeider med rydding, tilsåing og ved at 4 000 trær ble plantet ut i 1991. BMV bidro på disse måtene til utviklingen av Bestemorenga sports- og fritidspark. Anlegga var klare til NM på ski i 1991, samt Landsskytterstevnet samme år. Dette var en del av markeringen av Bodø bys 175-årsjubileum.
BMV forskutterte kr. 70 000,- for kommunen slik at et permanent skileikanlegg ved Bestemorenga kunne ferdigstilles før vintersesongen 1994/95. Det gikk med 1 694 dugnadstimer til dette tiltaket. Det ble opparbeidet to mindre hoppbakker, tre kulebakker og foretatt utbedringer i akebakken. Det ble også satt opp en gapahuk og opparbeidet to bålplasser. Benker og oppslagstavler kom på plass.
Det siste, store utbyggingsprosjektet BMV har gjennomført, er Hjorthammarløypa. Hjorthammarløypa går fra Vågønes, via Grønnåsen skole opp til Bestemorenga. Der blir løypa knyttet sammen med det øvrige lysløypenettet og utgjør en del av en løypering rundt Junkerfjellet på om lag 10 kilometer. Hjorthammarløypas totale lengde er 3 700 meter. Anlegget ble overlevert kommunen for drift og vedlikehold i 2006, men den siste finpussen og tilsåingen ble gjort først våren 2007. Til sammen ble Hjorthammarløypa realisert med 1 831 dugnadstimer.
Det lysløypenettet og andre utbygginger BMV sto for de første tiåra, har kommunens STImuli-prosjekt kunnet bygge videre på.
Vedlikeholdsarbeid og miljøtiltak i regi av dugnadsfolk
De store utbyggingsprosjektene i regi av BMV skjedde i de første åra etter stiftelsen i 1987. Tar vi med de betydelige bidrag foreningen ga til utviklingen av Bestemorenga sports- og fritidspark, samt til NM-løypene, kan vi si at denne perioden varte til 1995. Planleggingen av Hjorthammarløypa startet i år 2000, men det fysiske maskin- og dugnadsarbeidet i løypa foregikk i åra 2003 – 2007. I de mellomliggende år og i alle år etterpå har BMVs virksomhet vært preget av vedlikeholdsarbeid og det som kan omtales som miljøtiltak. Dette er i samsvar med formålsparagrafen i vedtektene som bl.a. sier at BMV
«er en organisasjon som skal arbeide for Bodøs befolkning gjennom å ivareta Bodømarka som fritids- og rekreasjonsområde. Det er organisasjonens mål og medvirke til å gjøre Bodømarka lett tilgjengelig og attraktiv ved å:
- vedlikeholde og eventuelt utvide det varierte sti- og løypenettet,
- tilrettelegge for aktiviteter og opplevelser i marka. Dette gjøres gjennom å utplassere hvilebenker, sette opp gapahuker, anlegge bålplasser o.l. på egnede steder. I dette punkt inngår også vedlikehold, samt opprettholdelse av utsikten ved disse stedene.
Disse mål må oppnås gjennom samarbeid med grunneiere, kommunale myndigheter og andre interessenter i Bodømarka.»
I dag foregår alt dugnadsarbeid av pensjonister på dagtid. Slik var det ikke i starten. I Humørløypa, Frosktjønnløypa og Tronengløypa var det i hovedsak dugnadsarbeid på kveldstid og i helgene. Det samme var tilfellet i forbindelse med arbeidet på Bestemorenga.
BMV har i alle år vurdert behovet for hvilebenker og koblede bord og benker ved turstier og utsiktspunkter i marka. En opptelling utført i 2017 viser at BMV har satt opp i alt 113 benker og 24 bord/benker. Det ble i 2006 satt i gang et arbeid med sikte på å sette opp flere gapahuker eller skjeltersjåger. Opptellingen i 2017 viser at BMV i løpet av de 30 åra har bygd 10 gapahuker og èn skjeltersjåg.
Av Jorulf Haugen
Kilder
Arkiv i Nordland: Arkivet etter Bodømarkas Venner
Arkiv i Nordland: Arkivet etter Nordland Reiselivsråd, Da – L0002venner
Bodø kommune: PS 13/181 Plan for idrett og friluftsliv 2014 – 2017
Bodø kommune: k.k.sak 49/1990 Friluftsliv i Bodømarka – en utviklingsplan
Nordland fylkeskommune: Fylkestingssak 75 – 2010 Friluftsstrategi for Nordland