Han slo seg rundt 1640 til i Ørjevatn. Men etter tre år måtte han gi opp sitt banebrytende prosjekt.
To fra Vefsn
Noen år senere kom to vefsninger til det som i dag er Hattfjelldal sentrum, de lyktes bedre enn svensken og fikk ryddet seg noen mål jord.
På godseierens nåde
Mot slutten av 1600-tallet kom det flere, de ryddet små gårder som gav dem et enkelt utkomme. De ryddet jord og slo seg ned på sine små gårder. De var husmenn eller leilendinger og levde som nesten alle andre på godseierens nåde.
Engelske skogdrivere
Ekstra ille ble det da et engelsk selskap overtok skogene i Hattfjelldal og i nabobygdene i 1865. Engelskmennene bygde et sagbruk på Halsøy ved Mosjøen, og satte i gang stordrift i skogen. I løpet av en tjueårs periode var all brukbar skog uthogd og hundrevis av skogsarbeidere hadde ikke lenger noe arbeid å gå til.
Statens overtok
Noen år senere kom eiendommen over på statens hender, ikke minst takket være den vidgjetne Ole Tobias Olsen som da var sogneprest i bygda. Det resulterte i at 120 småbønder heretter kunne sette plogen i egen jord.
Susendal
I Susendal må det ha bodd folk i uminnelige tider. For skal vi tro sagnet tok Svartedauen alle liv i dalen da den herjet som verst på midten av 1300-tallet. Senere var Susendal bebodd av samer, helt fram til den første gudbrandsdølen, Ivar Iversen - “Gamle-Ivar” - ryddet seg en plass der i 1827. De første sju årene bodde han i en gamme, før han kunne flytte inn i “Ivarstua” på Haugen. Den står der ennå - som et håndfast minne om den første bosetningen i Susendal.
Vikinger i Krutå
Men det var neppe til Susendal de første menneskene i Hattfjelldal kom. For i Krutå, like ved mellomriksveien er det funnet en leir fra vikingtiden - med befestningsanlegg og ikke mindre enn 100 graver!