Fra arkivet etter Bodø sanitetsforening
Arkiv i Nordland
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Kvinners Sanitetsforening var en av mange foreninger som vokste frem i siste halvdel av 1800-tallet. Historikeren Eivind Myhre beskriver perioden som en vekstperiode for organisasjonslivet i Norge. En periode der organisasjoner og foreninger tok på seg og bidro til å løse oppgaver som myndighetene og hushold sto maktesløse ovenfor.
Hovedmålet med foreningen var å utdanne sykepleiere og bidrag til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med unionsoppløsningen skulle lede til krigshandling. Norske Kvinners Sanitetsforening ble dannet 26. februar 1896.
Norske Kvinners Sanitetsforening tok initiativ til at det skulle opprettes avdelinger av foreningen rundt omkring i landet. I et opprop som fulgte med sanitetsforeningens første lover het det:
«Bestyrelsen har tænkt sig landet inddelt i 6 kretse eller Hovedafdelinger: Kristiania, Kristiansand, Bergen, Trondhjem, Bodø og Tromsø…».
Frøken Hildur Rørdam. Første formann fra 1896-1914
Ukjent
Stiftelse Bodø sanitetsforening
En høstkveld i 1896 ble en av Norges første sanitetsforeninger stiftet, nærmere bestemt 30. november. Da møttes flere av Bodøs velstående kvinner med et mål om å starte en kvinnesanitetsforening i byen.
Lærerinne ved Bodø allmennskole, Hildur Rørdam, fikk et brev fra sin nære venninne Fredrikke Marie Kvam hvor hun ble bedt om å stifte en avdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening. På bakgrunn av dette brevet og saken innkalte Hildur til stiftelsesmøte. Etter stiftelsesmøtet skriver Hildur til ledelsen i Norske Kvinners Sanitetsforening:
«De Damer som af Hovedstyret har faaet Henvendelse om at danne en Sanitetsforening i Bodø, havde sit første Møde Mandag 30. November 1896. Kommiteens medlemmer har nu traadt sammen, og enhver er villig at gjøre sit beste for sagen og virke for den.»
Det var ikke den vanlige bodøkvinne som ble bedt om å sitte i styret til foreningen. Der satt byens overklassefruer, som fru redaktør Hanna Thue, fru apoteker Aas, fru prostinne Martha Holter, fru amtmanninde Hanna Theisen, Letten og Hilda Schjølberg og fru dr. Carlsen.
Norske Sanitetskvinners landsmøte i Bodø 1927
Ukjent
Veldedig arbeid i Bodø
Gjennom innsamlinger, donasjoner og gaver skaffet foreningen penger som ble brukt til veldedige formål.
Sykepleierutdanning
Foreningen ansatte i 1899 sykepleier Hanna Hansen som skulle arbeide opp mot byens fattige for å bedre deres helsevilkår. Utdannelsen av sykepleiere var viktig og i 1920 startet sanitetsforeningen den første sykepleierutdanningen i byen.
Kamp mot tuberkulose
Viktigst de første årene ble kampen mot tuberkulosen. En sykdom som rundt 1900 tok livet av om lag 6000 nordmenn. Bodø Sanitetsforening etablerte en ventestasjon for tuberkuløse for Vensmoen Sanatorium i Saltdal. Fra 1916 var Vensmoen et statlig sanatorium for landsdelen og de fleste som skulle dit måtte via Bodø, der de ventet på transport til Saltdal. På ventestasjonen fikk de tuberkuløse mat, drikke, klær og ulltepper. I tillegg til å være en støtte for de syke minket stasjonen smittetrusselen for bybefolkningen.
Feriekolonien Jentofts Minde
Sommeren 1916 startet foreningen feriekoloni ved Vatnvatnet utenfor Bodø - «ubemidlede skolebarn» ble sendt til Jentofts Minde på gratis ferieopphold bort fra byen og ut på landet.
Bodø Sanitetsforenings feriekoloni "Jentofts Minde"
Ukjent
Oppgaver hundre år etter stiftelsen
Oppgavene foreningen har tatt på seg har endret seg i løpet av de 120 årene den har eksistert. I dag er organisasjonens hovedsatsingsområder kvinners helse og livsvilkår. Norske Kvinners Sanitetsforening vektlegger også tiltak for barn og unge og har lokale beredskapsgrupper som mobiliseres ved leteaksjoner, ulykker og kriser. Organisasjonen har ca. 650 lokale foreninger, som har stor frihet i valg av arbeidsoppgaver. Foreningen har til sammen ca. 41 000 medlemmer (2019).