Bodø Kunstforening
En februarkveld i 1946 møttes flere av Bodøs menn og kvinner hjemme hos Sofie Jakhelln. Målet med møtet var å danne en kunstforening for byens innbyggere. Etter 2.verdenskrig var Bodø en nedbrent og utbombet by. Under det tyske flyangrepet på byen i 1940 var 420 av 760 hus gått tapt og 15 mennesker hadde mistet livet.
Kunstopplevelser for folk i en utbombet by
Etter krigen var over skulle for alvor gjenreisningen av byen starte. For initiativtakerne til oppstarten av Bodø kunstforening handlet ikke gjenreisningen bare om å få bygget opp den fysiske byen, gjenreisningen hadde også en kulturell dimensjon. Tanken var at Bodøs befolkning skulle få tilgang til gode kunstopplevelser i en nokså vanskelig tid. Formålet deres var å fremme interessen og kjennskap til kunst, noe som kommer tydelig frem i møtereferatet den 22 februar der Sofie Jakhelln sier følgende:
«Jeg mener vi mennesker trenger feststunder. Vi trenger noe som kan åpne våre øyne for alt det vakre i menneskesinnet og alt det vakre vi ser omkring oss. Det fordummer og forblinder å gå omkring i en eneste hverdag. Derfor vover vi i disse dager da det skulde synes som vi alle har så nok med alle tankene på gjenreisningen og alle vanskelighetene der å innby til dannelse av en kunstforening.»
Arkiv etter Bodø Kunstforening
Konstituerende generalforsamling
15.mars. 1946 ble det avholdt konstituerende generalforsamling for opprettelsen av kunstforeningen. Møtet fant sted i kantina til det nåværende Nordlandsmuseet. Der ble det enstemmig vedtatt at foreningens navn skulle være Bodø Kunstforening. På dette møtet ble det også lagt fram forslag til statuetter for kunstforeningen. I tillegg ble det valgt et sakkyndig råd som besto av Arne Jørgensen, Leon Blix og Fr. Høyer Dahl. Oscar Bodøgaard ble etter hvert fast medlem av dette kunstneriske rådet og styret.
Det første styret
Det viste seg at det var stor interesse for kunstforeningen og i løpet av få år meldte mange bodøværinger seg inn. I de første årene besto styret av Fru Sofie Jakhelln, Bankdirektør Einar Dyvik, kjøpmann Jon Aga, maler Erik Henitz og tannlege Einar Præsteng. Helt fra oppstarten har en viktig oppgave for kunstforeningen vært å arrangert utstillinger, seminarer og andre arrangement – Den mest kjente av disse ble vandreutstillingen «Nordnorsken».
Arkiv etter Bodø Kunstforening
Nordnorsken
I årsberetningen til Bodø Kunstforening for 1947 kan man lese at styret besluttet i møte 28.april å arrangere en Nordnorsk høstutstilling «i likhet med den som ble holdt i 1946». Dette ble tilblivelsen av vandreutstillingen «Nordnorsken». Opprettelsen av Den nordnorske kunstutstillingen var inspirert av «Høstutstillingen» en årlig kunstutstilling i Oslo. Vandreutstillingen ble etter hvert hetende «Nordnorsken» og er en utstilling hvor kunsten er laget av kunstnere med nordnorske røtter eller relasjoner. Den har engasjert, provosert og begeistret i alle år etterpå. (http://www.bodokunst.no/nordnorsken)
Arkiv etter Bodø Kunstforening/Arkiv i Nordland
1993 ble Pilotgalleriet opprettet. Dette var et treårig barnekunstprosjekt i samarbeid med Bodø kommune og Nordnorsk Kulturråd. Målet var å formidle kunst til barn og unge. I denne sammenheng ble det etablert en fast intendantstilling. F.o.m. 1997 gikk foreningen, som kun var basert på frivillighet, over til mer profesjonalisert drift.
Bodø kunstforening i dag
Bodø kunstforening har holdt utstilling i flere lokaler og stadig vært på flytting. Foreningen har holdt utstilling på Nordlandsmuseet, i Frelsesarmeens lokaler, på Grand Hotell, i Bodø svømmehall, Bodø bibliotek, i Tollbugata 11 og i lokalene i Moloveien.
Formålet til kunstforeningen er i dag å formidle kunst ut til et bredt publikum, med hovedfokus på samtidskunst. Foreningens viktigste mål er å fremme interessen for kunst ved å være en aktiv formidler for kunstinteresserte, være aktuell og nyskapende.
Arkiv etter Bodø Kunstforening