Billedkunstneren Ole Juul, som kom fra Henningsvær.
Ukjent
Billedkunstneren Ole Martin Juul (1852 – 1927) er fra Dypfjord, like ved Henningsvær i Lofoten.
Ole Juul var i perioden 1873-74 elev av Anders Askevold i Bergen. Årene 1876-82 studerte han ved kunstakademiet i Düsseldorf, der han hadde fått plass ved hjelp av fetteren, billedkunstner Eilert Adelsteen Normann.
Hjem til Norge
Hjemme i Norge igjen, i 1882, slo han seg aller først ned i Kristiansund, byen hans far kom fra. Ifølge en biografi av Jan Dagfinn Monssen, for øvrig også eier av en stor samling Juul-bilder, skrev Ole Juul dette om mulighetene til å livnære seg som kunstmaler:
”Jeg fikk aldri solgt noe særlig; unntatt av og til et par bilder til malere. Da jeg kom hjem igjen måtte jeg atter slå meg på fotografien. Jeg fotograferte og tjente penger om sommeren; malte og brukte penger om vinteren. Slik levde jeg i mange år både på Østlandet, i Nordland og her (på Ørland).”
Anbefalt radio - Radio Leksikon-innslag om Ole Juul ved Billy Jacobsen, 2011:
Maleri av Ole Juul, med motiv fra Holmen (med grønt hus) i forgrunn av Vorsetøya, Svolvær i Lofoten.
Gjennombrudd som 70-åring
Men omsider kom et gjennombrudd, i 1922, da Ole Juul var 70 år; gjennom en større utstilling hos Blomquist kunsthandel i Kristiania. Og som fikk positiv oppmerksomhet i pressen:
”…denne O. Juul har en god farge, et helt gjennom malerisk strøk, en personlig oppfatning og han har aldri mistet kontakten med naturen.” (Aftenposten).
”…en guldbrube for enhver som elsker den gode, uselviske kunst.” (…) Han hadde en lykkelig pensel, den fulgte med som i en lek.” (Morgenbladet).
”…i de små skisser og studier er der en så levende naturfølelse og så meget talent…” (Jappe Nilssen i Dagbladet).
Slo seg ned i Trøndelag
Han slo seg ned på Ørlandet, der han i 1915, 63 år gammel, bygde seg hus med et stort atelier.
I en reportasje i Dagsposten i Trondheim 20. desember 1922, trolig foranlediget av ustillingen hos Blomquist i Kristiania samme år, beretter journalist og forfatter Sigurd Skaun om et hus som ”flommer over av malerier”:
”Her ute har Ole Juul bodd som eremitt i åtte år. Han steller for seg selv, omgås nesten ingen. Hans aksent er nordlandsk, og han forteller at han er lofotværing,” skriver Skaun. Og dette:
"Blanke fjellsider og evig sne"
”Han går bort og snur noen malerier, stiller dem omhyggelig opp, så det sparsomme vinterlyset gjør mest mulig virkning. Det er bilder fra Nordland med rødglødende sol på blanke fjellsider og evig sne.”
Malero av Ole Juul, med motiv fra Hattvika i Ballstad, Vestvågøy i Lofoten.
Malte utendørs
Ole Juul likte å male havets horisont. Og han var fremfor alt friluftsmaler; noe han også tydelig understreket:
”I Düsseldorf skulle vi på død og liv male i atelieret. Vi gjorde småstudier og skisser ute i naturen. Men maleriene ble til inne i atelierene. Dette gikk tungt for meg. Jeg la det meste av inspirasjonen, av kunsten, igjen i skissen.”
Gravlagt i Lofoten
Ole Juul døde i Trondheim, men ble gravlagt på kirkegården ved Vågan kirke i Kabelvåg, også kalt Lofotkatedralen.