Rapport om det engelske marine-kuppet mot Svolvær.
Den 3. mars ble det meldt fra fly at en engelsk flåte på minst en krysser og fem destroyere hadde kurs nordover.
Disse dukket opp 4.mars kl 07.00 i Svolvær hvor de åpnet ild mot flere mål, deriblant fiskeforedlingsskipet «Hamburg», oljetanker og havneanlegg. Midt på dagen ble ca 300 av skipenes besetning satt i land. Disse tok de tilstedeværende tyskere og tyskvennlige nordmenn til fange. Om lag kl 14.00 forlot flåten Svolvær havn og la kursen sørover.
Svolvær er den eneste lille byen i Lofoten, og har rundt 3000 innbyggere. Hovednæringen i området er fiskeri, som varer fra midten av januar til midten av april. Fiskeplassene i Vestfjorden er blant de rikeste i verden.
Militær betydning har stedet ikke. Svolvær kan på ingen måte betraktes som beherskende over øyene i Lofoten. Det er ikke aktuelt å bygge et batteri her for å dekke den 35 km brede Vestfjorden.
Sikring av stedet gjennom å bruke deler av hæren har vært utelukket. Bergdivisjonen teller kun to regimenter og må holdes samlet. Fokus for forsvaret av denne regionen er å sikre den viktige malmtrafikken over Narvik, og ikke Lofotøyene. En slik oppdeling av styrkene har vært forbudt langs norskekysten.
I Svolvær befant seg en havnekommandant med stab fra marinen og en gruppe fra Luftwaffe som observerer og melder om aktivitet fra fly, en patruljebåt fra marinen og fiskeforedlingsskipet Hamburg.
I den senere tid har det vært berettiget tvil omkring påliteligheten til den lokale kystbefolkningen. Mistanken er styrket gjennom at befolkningen har pleid relasjoner og kontakt med England, og har hatt fremgang med ulovlige organisasjoner og våpensmugling. Dette har gjort at det nå er nødvendig å besette blant annet Svolvær.
Fordi det ikke har vært styrker tilgjengelig i hæren og i politikompaniet (som er stasjonert i Narvik på grunn av sikkerheten til malmtrafikken og havna) ikke kunne unnværes, ble det 16. januar igjen søkt Reichsführer Himmler om en politibataljon for området Tromsø-Harstad-Svolvær. Det ble også søkt i slutten av november 1940.
Den samme forespørselen ble gjentatt for Himmler flere ganger under hans besøk i Norge, og da han var tilbake i Berlin ga han et negativt svar på henvendelsen om 50 mann.
I dag ser man at det er sannsynlig at den pro-engelske befolkningen i Svolvær gjorde kuppet mulig. Etter det engelske angrepet på den norske hurtigruten Ragnhild – som bare skadet og påvirket nordmenn – sendte norske myndigheter en anmodning til den britiske etterretningstjenesten om å i fremtiden avstå fra slik unyttig virksomhet, og heller senke tyske båter (f. eks Hamburg) som ligger helt ubeskyttet i norske havner.
Denne anmodningen førte til kuppet 4. mars.
Meldeapparatet har arbeidet godt. Allerede kl 08.30 kom de første meldingene. Luftflotte 5 ble umiddelbart satt til væpnet rekognosering og ødeleggelse. Stukagruppen kunne ikke brukes på grunn av værforholdene. Først ved middagstid var de første maskinene fra Syd-Norge i Narvikområdet. Omtrent samtidig var den engelske flåten tilbake til havs. Marinen manglet tilstrekkelige styrker i Narvikområdet for å kunne gripe inn.
Dermed kunne englenderne i 7 timer uforstyrret gjennomføre sin plan. I hvilken grad de pro-engelske delene av befolkningen har aktivt hjulpet de ilandførte matrosene, vil bli etterforsket.
Rikskommisar Terboven reiser i kveld til Trondheim og vil fly til Svolvær i morgen, for å fastslå situasjonen og anordne de nødvendige tiltak fra politiet.
Spørsmålet om beleiring av Lofoten-området er vurdert, men anses imidlertid som ikke umiddelbart nødvendig eller presserende. En repetisjon av tiltakene i Holland er ikke tilrådelig på grunn av den utenrikspolitiske virkningen, så lenge tiltakene ikke er avgjørende.
Den engelske propaganda kommer til å slå denne saken stort opp. Tilsvaret bør betone at det ikke oppstod noen militær skade og at det er kun den norske befolkning som ble skadelidende.
For å gi de fattige familiene til Lofotfiskerne mulighet til fortjeneste og gi det norske folk forsyninger av fersk fisk, samt å få fangsten ut til markedene, har Rikskommisaren godkjent Lofotfisket, og fremmer det med alle midler. Dette var også målet for fiskeforedlingsskipet Hamburg, som bare gjorde fredelig og velgjørende arbeid.
Tilsynelatende har misforståtte og eggende elementer satt en stopper for dette tysk-norske hjelpesamarbeidet.
Tilslutt må det pliktskyldigst meldes at sett i lys av de 2000 km kystlinje og det svært svake førstelinjeforsvaret, at det er svært sannsynlig at et slikt kupp kan bli gjentatt.
Det uheldige ved hendelsen er minst av alt skadene i Svolvær, men mest det faktum at motstanderen nå har et helt klart bilde av vår svakhet i luften og til sjøs i Nord-Norge.
Generaloberst Falkenhorst