Grøtøy, ei høvelig dagsreise nord for Kjerringøy, var på 1800-tallet et av de mest kjente handelsstedene i hele landsdelen.
Schønning-familien drevet handel på Grøtøy helt tilbake i 1690, etter hvert også utstyrt med kongelig privilegium.
Storhetstiden
Den virkelige storhetstiden var i annen halvdel av 1800-tallet - med gode år innen fiskeriene og med Gerhard Schønning (1839 - 1896) som ubestridt hersker over handelsstedet. Ja, så godt navn hadde han skaffet seg blant de ledende krefter i landet at han ble slått til ridder av St. Olavs orden et par år før sin død. Men så hadde han jo også en bror, Jacob Schønning, som var jurist og som etter hvert også gjorde politisk karriere som utenriksminister i to år frem til 1905.
Jektefart og Lofoten
Handelsstedet i Grøtøy var av samme slaget som naboen i sør, Kjerringøy. Det var skapt på jektefarten og på fembøringer, ikke minst på dem som var på vei til og fra Lofoten. For Grøtøy var for mange utgangspunket på ferden over Vestfjorden. Der kunne fiskeflåten ligge på været, der kunne de proviantere og få småreparasjoner utført.
Dampskipene
Men så kom dampskipene. Havna i Grøtøy kunne ikke ta imot større skip, den ble rett og slett for trang. Og etter hvert som flåten ble motorisert fra begynnelsen av det forrige hundreåret, tok trafikken andre veier.
Konkurs
I likhet med andre tradisjonsrike handelssteder mistet Grøtøy mye av forretningsgrunnlaget. Det gikk mot stupet og i midten av de vanskelige 20-årene var konkursen den bitre slutt for nok et dynasti på nordlandskysten.