I 1982 ble Kystvaktbasen på Sortland offisielt åpnet.
Det startet med at Stortinget i 1906 forbød utlendinger å fiske i norsk territorium. I de første årene var det marinens ordinære fartøyer som var satt til å passe på at utlendingene ikke forsynte seg av norsk fisk.
Anbefalt fjernsyn, hele kystvakt-administrasjonen til Sortland. Fra september 2010:
”Michael Sars”
Først etter at første verdenskrig var over i 1918, ble det som kan betegnes som et oppsynsskip satt inn i overvåkningen av havområdene. “Michael Sars” var egentlig et havforskningsfartøy, men var under krigen blitt utrustet med skap skyts.
Flere båter
I 1931 fikk “Michael Sars” selskap på havet med oppsynsskipet “Fridthjof Nansen” og noen år senere også av “Nordkapp” og “Senja” I tillegg kom innleide fiskefartøy. Alle inngikk de som en del av den vanlige marinen. Kystvakt som vi kjenner den i dag lå ennå langt frem i tid.
Nybygg
1. september 1961 var det mange som heiste flagget langs kysten. Fra den dagen gjaldt den nye fiskerigrensen på 12 nautiske mil. Politikerne forsto at om dette ikke skulle bli annet enn en grense på papiret, måtte vaktholdet forsterkes. Det ble det også tidlig i 1960-årene, med de nybygde oppsynsskipene “Nornen”, “Farm” og “Heimdal”.
Grensene utvidet
Om innføringen av 12-milsgrensen hadde vakt begeistring, var gleden ikke mindre da regjeringen vedtok at Norge fra 1. januar 1977 skulle hevde en 200 mils økonomisk sone. Tidligere samme år var det opprettet en fiskevernsone rundt Svalbard, tre år senere kom også fiskerisonen rundt Jan Mayen. Alt dette innebar naturligvis patruljering av enorme havområder, en oppgave tre gamle og tre nye oppsynsskip ikke kunne klare alene.
Kystvakten opprettet
Men myndighetene lå ikke på latsiden. Allerede mot slutten av 1977 ble Kystvakten i realiteten opprettet. Det ble også lagt en plan for fornyelse og utvidelse av flåten som skulle ha både fly- og helikopterstøtte.
Stedsvalget
Nå gjensto det bare å finne stedet den der den nye Kystvakten skulle ha sine baser. I sør var det ingen uenighet om at basen skulle ligge på Håkonsvern ved Bergen. I nord var situasjonen en annen - her var det mange hensyn som skulle tas, ikke minst distriktspolitiske. En base av denne størrelsen ville jo tilføre det stedet som ble valgt mange nye arbeidsplasser.
Tre aktuelle steder
Fra starten av sto det mellom tre steder i nord - Harstad, Ramsund og Sortland. Lenge så det ut til at Ramsund Orlogsstasjon, med solide tradisjoner som marinebase, skulle stryke av med seieren. Riktignok hadde regjeringen ut fra en samlet vurdering av både sivile og militære - og ikke minst distriktspolitiske hensyn, kommet fram til at Sortland burde velges. Men siste ord i saken var det Stortinget som skulle ha.
Det spennende valget
Det er den 6. april 1978. Denne dagen skal Stortinget avgjøre hvem som skal få den ettertraktede basen. Spenningen er på topp, ikke minst i Ramsund og på Sortland.
Dramatisk votering
Det blir en dramatisk votering. Avgjørelsen synes klar da det blir avgitt 69 stemmer for Ramsund og en stemme mindre for Sortland. I noen minutter står jubelen i taket - både ved orlogsstasjonen og hos en håpefull befolkning i Tjeldsund. Men så viser det seg at en av representantene ikke hadde fått trykket tidsnok på stemmeknappen.
Ny votering
På bakgrunn av det hårfine resultatet, bestemmer presidenten at det skal voteres på nytt. Og denne gangen faller avstemningen ut til Sortlands fordel - med 80 mot 78 stemmer blir det slått fast at Kystvakten skal ha sin fremtidige base på Sortland.
Fire nybygg
Det blir også bestemt at det frem til 1981 skal bygges fire nye oppsynsskip, seks helikoptere og to brukte Orion-fly. Samtidig starter arbeidene med å bygge ut basen på Sortland, med kaianlegg, verksteder og det som ellers skulle til for å gjøre Kystvakten operativ. Og endelig - i 1982 - ble basen offisielt åpnet.
12 skip
I 2005 har 12 kystvaktskip base på Sortland. Foruten mannskapene om bord har rundt 40 mennesker sitt arbeid på land ved basen.
Redningsaksjoner
Kystvaktens oppgave er først og fremst som landets politi på havet, men ved siden av det også for å kunne tre støttende til ved store og mindre redningsoppdrag der Kystvaktens skip og helikoptre har vist seg å være til uvurderlig hjelp ved en rekke større redningsoperasjoner.