Det er lørdag den 8.juli i det herrens år 1911 at den tragiske dødsulykke skjer.
I saltdalsbygdene er folk opptatte med sitt, det er slåttonn. Dagen etter skal de unge stå for presten. De som bor lengst borte fra kirkestedet Rognan, i sidedalene og på fjellgårdene, starter reisen allerede dagen før. Derfor har kirkefolket fra gårdene Evenesdal og Evensgård gjort seg i stand og begitt seg ned til elva. 18 av dem skal få skyss med Kristian Evensgård i en nybygd båt han skal levere på Rognan.
Romslig treroring
Det er en glad og forventningsfull flokk som går ombord i den romslige treroringen. Barn, voksne og et par av ungdommene som skal konfirmeres. Med strømmen driver de ned elva - de snakker og ler og har ingen tanke for at noe galt kan ramme dem.
Stein i elveløpet
Ved Kvæle ligger det en stor stein i elveløpet. Den er knapt synlig, derfor er det heller ingen som legger merke til den før det er for sent. Med stor kraft støter båten mot steinen. Sammenstøtet er så kraftig at båten straks går rundt og blir liggende med kjølen i været. Alle blir skylt ut i den strie strømmen.
Redningsløst fortapt
Det utspiller seg nå en kamp på liv og død. Noen forsøker så godt de formår å kave seg inn til elvebredden, andre forsvinner straks og er redningsløst fortapt.
Like bak kommer enda en båt med kirkefolk fra de to gårdene. Fra denne båten kan foreldre og slektninger både se og høre de ulykkelige i elva. De gjør det som står i menneskelig makt i forsøk på redde de som ennå reddes kan. Men snart må de innse at det er lite de kan få utrettet - tragedien er et faktum. Et foreldrepar ser at tre av deres går under og drukner.
14 mennesker omkom
Da regnskapet blir gjort opp, viser det seg at 14 mennesker har funnet sin død i elva, mens fem på nesten uforklarlig vis har berget livet.
I Saltdal varte sorgen lenge.
Av Per Bjørn Pedersen