Men Ole Tobias hadde evner og interesser for så mye, mye mer.
Gården i Dunderlandsdalen
Ole Tobias Olsen vokste opp på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen. Utenfor allfarvei der folk måtte streve seg gjennom en fattigslig hverdag som best de kunne. Familien på Bjellånes kunne føre sine aner tilbake til en Ørjan Gregusson som hadde forlatt Jämtland da det ble avstått til Sverige i 1648.
OLE TOBIAS OLSEN OG HANS FAMILE fotografert omkring 1904. Sammen med ham sitter kona Christine (f. 1855 i Hammerfest). Barna, bakerst fra venstre: Johan (1883), Ole Tobias (1878), Ørjan (1885), Anders (1889); foran fra venstre: Helgfrid (1887), Lars Jørgen (1897), Dagny (1892), Milda (1881). Foto fra arkivet til Helgeland Museum, avd. Hattfjelldal.
Ukjent
Lærer som 17-åring
Ole Tobias viste tidlig usedvanlige evner. Til tross for at han selv ikke hadde stort annen bakgrunn enn en landsens omgangsskole, og noen timers lesning med presten, dukket han selv som 17-åring opp som lærer i hjembygda.
Den første utdannelse
Vi møter ham igjen i fjæra på Mo. Sammen med en kamerat legger han ut på en lengre tur. De to skal ro til Tromsø for å gå på seminaret. Det er lærere de vil bli. Den to-årige utdannelsen gjør Ole Tobias Olsen unna på halve tiden.
Ror hjem fra Tromsø
Alene tar han årene fatt og ror hjem igjen. I noen år livnærer han seg som lærer. Han er vel tilfreds med tilværelsen, men funderer likevel på om det ikke kan være mulig å komme videre - å skaffe seg mer utdannelse.
Studerer teologi
Det blir til at han reiser til Kristiania for å studere teologi. For å skaffe seg midler til studiene tar han på seg så mange slags oppdrag. Han underviser, fusker i urmakerfaget - fotograferer og driver til og med som pianostemmer i hovedstaden. Til tross for alt dette, teologisk embetseksamen tar han med glimrende resultat i 1865.
Utenlands
Nå skulle man kanskje tro at Ole Tobias Olsen hadde nådd sine mål og kunne slå seg til ro som en kirkens tjener. Men nei, han var ustoppelig - nå kaster han seg over studier i mineralogi og kjemi, han går på tegneskole og er flere turer i utlandet. Innimellom får han også tid til å samle inn sagn og folkemelodier i Rana for den tids storheter, P. Chr. Asbjørnsen og Ludvig Lindeman.
Hakker i fjellet
Ole Tobias hadde alltid ment at det skjulte seg store mineralskatter i fjellene og åsene i Rana. Tiden er kommet for å undersøke dette nærmere. Han begir seg på vandring, hakker i fjellet - tar prøver - analyserer funnene og lager seg kart over forekomstene. Samtidig får han rikelig anledning til å studere plantelivet - et annet område han også har store kunnskaper om.
Planlegger jernbane
Det ender med at han i første omgang anmelder 50 funn, av dem ligger 10 i Dunderlandsdalens malmfelt. Han ser for seg en stor fremtid for gruvedrift i dette ellers så næringsfattige området.
Men til det trenges det sikker transport. Det er da planen om en jernbane fra Mo til Nord-Dunderland for alvor melder seg. I 1896 søker han konsesjon for denne banestrekningen, men uforutsette økonomiske problem hindrer byggestart.
Tenkte jernbane til Russland
Nå hadde Ole Tobias også tidligere syslet med jernbaneplaner. Allerede i begynnelsen av 1870, årene hadde han foretatt en foreløpig stikking av en jernbanelinje østover fra Mo gjennom Sorsele i Sverige, over Haparanda og like frem til St. Petersburg i Russland! Skulle det være, så skulle det være!
Jernbanemøte i Luleå
Noen år senere får han i stand et jernbanemøte i Luleå. De store forekomstene som av jernmalm som var påvist i Nord-Sverige ville trenge transport til isfri havn. Det som ennå bare var noen gårder innerst i Ofotfjorden, Narvik, pekte seg naturlig ut som utskipningshavn. Møtet i Luleå ble på en måte opptakten til det som senere skulle bli til Ofotbanen. Der Ole Tobias Olsen hadde en meget viktig finger med i spillet.
Vandret hele traseen
Men det var likevel videreføringen av Nordlandsbanen som lå hans hjerte nærmest. Så opptatt var han av dette store prosjektet at han på sine egne bein gikk opp linja helt til Røsvik i Sørfold.
Sogneprest
I flere årtier rullet jernbanesaken frem og tilbake. Ole Tobias Olsen var etter hvert blitt sogneprest i Hattfjelldal. Derfra forsatte han ufortrødent arbeidet med sitt store prosjekt. Han fikk ekstra god anledning til å legge frem sine synspunkter da han ble oppnevnt som medlem av fylkets jernbanekomité. Og endelig i 1923, året før han døde, vedtok Stortinget at Nordlandsbanen skulle bygges helt frem til Bodø. Men det skulle ennå ta nesten 40 år før den første passasjeren kunne stige ombord på toget i Bodø.
Anbefalt radio: