Født på Nesna
Lars Aagaard Meyer var både av preste- og handelsslekt, født på Nesna og grundig utdannet i handelens mange irrganger i Bergen. Starten var forsiktig, med handel og gjestgiveri på Vikholmen i Nesna. Men som det fremsynte mennesket han var, forsto han snart at skulle det bli noen fart i sakene måtte han flytte virksomheten til Mo.
Der gikk han i gang med friskt mot - var høyt og lavt, var virksom og rastløs. Fra første dag av hadde han som prinsipp å kjøpe alt det folket fra bygdene brakte med seg til knutepunktet Mo.
Svenskehandel
Slik ble Meyer litt etter litt et mellomledd i handelen mellom øyværing og fjellbonde. Det var ikke den vare som var ham fremmed - han kjøpte og solgte alt som tenkes kunne. Etter hvert kom han også til å noe nær et monopol på svenskehandelen. Så omfattende var handelen både med svensker og nordmenn at han i enkelte år mottok mer enn 40.000 ryper og 10.000 kilo smør. Han kjøpte reinkjøtt og skinn og annet vilt. I retur solgte han varer som kaffe, sukker og tobakk - og til svenskene rugmel.
Utrustet ekspedisjoner
Meyer utrustet også ekspedisjoner til de mange markedene i Nordland, først og fremst til Bjørn på Dønna, men også til Harstad og Stokmarknes - og til Lofoten der behovet for båter og trevarer alltid var stort.
Hage med lysthus
Han utvidet stadig virksomheten, han bygde og bygde - svenskstall, stornaust og lagerhus. Den gamle hovedbygningen fikk et tilbygg, der ble det også anlagt en liten hage med lysthus.
Storbrann i 1884
I 1884 ble Mo herjet av en storbrann. Heller ikke Meyer gikk fri - han mistet den gamle hovedgården og flere uthus. Men heldigvis sto krambodbygningen uskadd tilbake. Den ble senere revet og erstattet med en ny bygning. Det gikk ikke likere enn at den også noen år senere ble lagt i aske. Med sedvanlig pågangsmot bygde Meyer opp den nye hovedgården, den som fikk navnet “Heimen” - og senere skulle bli til det velkjente hotellet Meyergården.
Det moderne Mo
Det er hevet over enhver rimelig tvil at L. A. Meyer i sin tid var den som hadde sin viktige andel i den utviklingen som skulle bli til det moderne Mo i Rana. Han satte folk i arbeid, hentet impulser utenfra og gjorde Mo til en møteplass for bygdefolket i det store distriktet - på begge sidene av grensen.
Sønnene
Sønnene Hans og Carsten og generasjonene etter dem førte L. A. Meyers forretningsdrift videre - moderniserte og fant frem til nye aktiviteter. Hans var forresten en av de aller første som slo til lyd allerede i 1918 for at også Nord-Norge måtte få sitt universitet for å stanse akademikerflukten fra landsdelen.
Anbefalt radio: