OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Parelius Mentsen

Parelius Mentsen (1902-1985) var tømmermann og fagforeningsmann. Fra 1965 - 1969 var han leder av Landsorganisasjonen LO.

Parelius Mentsen kom fra små kår og en søskenflokk på 15, og skulle med tiden komme til å lede den største og viktigste arbeidstakerorganisasjonen i Norge. 

For etter en lang arbeidsdag innen fagbevegelsen ble han i 1965 valgt til formann i Landsorganisasjonen, LO.

Fra Ballangen

Etter som han kom fra gruvesamfunnet Ballangen, i skyggen av Bjørkåsen gruber, var det kanskje ikke så merkelig at han tidlig sluttet seg til arbeiderbevegelsen.

Sterk virketrang

Mentsen må ha vært et menneske med sterk virketrang og et brennende engasjement for det han trodde på. I ung alder utdannet han seg og arbeidet som tømmermann, samtidig som han skaffet seg kunnskaper ved teknisk aftenskole i Narvik der han for øvrig startet sin løpebane innen fagbevegelsen.

Dro først nordover

Han kom tidlig med i faglig arbeid, i tretti-årene var han elev både ved Arbeidernes Høyskole og Nordisk Folkehøyskole i Genéve. Deretter gikk veien til Finnmark der han i 1936 ble ansatt som sekretær i Samorganisasjonen. Fra 1940 og gjennom alle krigsårene ledet han LO’s Nord-Norge kontor i Tromsø.

LO-leder

På Youngstorvet, med den mektige LO-lederen Konrad Nordahl i spissen, må de ha lagt merke til dette aktive mennesket i nord. For rett etter krigen gikk turen til Oslo som nyvalgt sekretær i selve Landsorganisasjonen. Nå gikk karrieren bare en vei - oppover. Nestformann i LO ble han i 1950 og da Konrad Nordahl trakk seg som formann i 1965, etter 26 år i sjefsstolen, overtok Parelius Mentsen og satt som leder fram til pensjonsalderen i 1969.

Sjelden på hjemtraktene

Mentsen var et lunt menneske som gjerne fortalte til dem som ville høre om de harde årene i kamp for arbeidernes rettigheter.
Etter at han flyttet til Oslo, var det lenge mellom hver gang han besøkte fødestedet Ballangen. Men når han først kom flokket familie og venner seg rundt ham og ville høre nytt.