Opp gjennom årene har det vært gjort mange forsøk på å finne nye malmforekomster i dette området.
Funn har det også vært gjort, blant annet var det i noen år utvinning av nikkel og olivin - uten at driften viste seg å være lønnsom.
Jordbruk
Ballangen har fra gammelt av hatt gode forutsetning for å drive jordbruk. Spesielt står jordbruket sterkt i Kjeldebotn. I år 2005 er det ca. 40 bruk i drift i kommunen. Halvparten av brukene produserer da om lag 2 millioner liter melk i året.
Sauer og rovdyr
Ved siden av 5 ammebruk, blir det holdt sau ved 15 bruk.
Sauebøndene har år om annet lidt store tap som følge av rovdyrplagen, spesielt fra jerv.
Tapene av lam på beite skal for enkelte bønder ha vært oppe i 90 % av flokken!
I dag (år 2005) regner man med at mellom 15 og 20 % ikke kommer tilbake fra beite i utmarka.
Det kan også nevnes at Ballangen har en solid elgstamme.
En større undersøkelse (år 2004) av jord- og skogressursene i kommunen viser bl.a. at 9000 av kommunens 13 000 dekar dyrket mark er i bruk. Ballangen skal være den første kommunen i landet som har fått kartlagt sine ressurser på denne måten.
Her er noen av bedriftene i Ballangen i år 2005:
Franzefoss som utvinner kalk på Hekkelstrand.
Myklevold Bakeri med 80 ansatte.
Elvenes Transport.
Arntsen Maskinstasjon.
Ballangen camping med badeland.
I Arnesfjellet er det masseuttak.
Anbefalt radio:
Tidlig gruvedrift
Ved Børsvatnet lå Bals kobberverk på 1600-tallet - det første kjente eksempel på gruvedrift i Nordland. Det går mange sagn om Bal - ikke minst om hans grusomheter mot dem som kom i hans vei. Det heter at det ikke i mindre enn sju kirkesogn ble bedt om at Balsgruven aldri måtte bli funnet.
250 mann i sving
Mineraler har i perioder vært av stor betydning i kommunen. Størst betydning hadde Bjørkåsen Gruber ved nordenden av Børsvatnet der opptil 250 mann brøt ut svovelkis fra 1917 til 1964 da gruva ble lagt ned. I Råna ble det i noen år brutt ut kvarts, før virksomheten ble lagt ned i 1970.
Anbefalt radio: