En dag i begynnelsen av 1930-årene gikk en målbevisst ung vestlending i land i Kjøpsvik. Det var den nye stiftskapellaen i Hålogaland bispedømme, Kolbjørn Varmann (1904-1980), som var sendt til Tysfjord for å avhjelpe prestemangelen.
Det skulle snart vise seg at dette var et menneske som virkelig skulle sette sitt preg på omgivelsene. For han var opptatt av langt mere i samfunnet enn akkurat sjelesorg og forkynnelse.
Anbefalt fjernsyn - Portrett av Kolbjørn Varmann fra 1971. Ved Jan Frydenlund:
Lærer
I et par år etter han var ferdig utdannet prest, hadde han undervist på landsgymnasiet på hjemstedet Nordfjordeid.
Tysfjord høgre skole
Men i Tysfjord fantes ingen mulighet for å skaffe seg videre utdannelse utover en mager folkeskole. Det var for galt, tenkte Varmann. Med god støtte fra andre gode krefter i kommunen, ikke minst fra ledelsen ved sementfabrikken, stiftet han allerede i 1934 Tysfjord høgre skole - et temmelig enestående prosjekt i datidens Norge. Den selvskrevne lærer og bestyrer fra starten av, var naturligvis Varmann. Det skulle vise seg at tiltaket kom til å gi mange tysfjæringer muligheter de ellers bare kunne ha drømt om.
Ved kongens bord
Varmann var sogneprest i Tysfjord fra 1936 til i 1963. Han må ha vært et arbeidsjern av de sjeldne, for i en periode på nesten 17 år var han i tillegg også ordfører. Han var innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i fire perioder fram til 1965 - bare avbrutt av det som må ha vært høydepunktet i hans karriere - posten som samferdselsminister fra 1955 - 1960.
Varmann avsluttet sin yrkeskarriere som fylkesmann i Finnmark.
Kraftfullt nordfjordmål
Det var ingen som var i tvil om hva Varmann mente når han tok ordet. Han kunne være både utålmodig og stridbar, og hans kraftfulle nordfjordmål understreket dette med all mulig tydelighet.
-Mye å gjøre
Året etter han var blitt utnevnt som samferdselsminister kunne han meddele dette til sine sognebarn i Tysfjord:
“Det er mye å ta seg til i departementet, om formiddagen avløser den ene konferansen den andre - også med folk fra distriktene som kommer for å legge fram sine saker.
Så er det regjeringsmøter og reiser i inn og utland. Om en måneds tid skal jeg til Bonn i Tyskland. Som alle vil forstå, særlig mye tid til private sysler blir det ikke, heller ikke til min kjære hobby, skytingen. Men når jeg først er nordpå, slenger jeg med i noen stevner. Det går nå bare så som så - det er jo liten anledning til å trene i denne disiplin her på kontoret.”