Sementfabrikken var ikke den første industrielle virksomhet i kommunen. Noen år tidligere ble det startet feltspattgruver i Drag og på Hundholmen. Disse virksomhetene hadde imidlertid liten betydning for arbeidslivet i bygda, primærnæringene var og ble kommunens viktigste næringsveier. Det var ved etableringen av NPC at kommunen endret preg til å bli et moderne industrisamfunn.
Det er flere årsaker til at NPC valgte å etablere seg i Tysfjord, en av dem finner vi i de rike kalksteinfeltene som er i området. I en befaringsrapport fra 1917 heter det:
”Disse kalkstenfelter er beliggende på gaarden Kjøpnes med flere tilstøtende gaardes grund i Tysfjorden ca. 40 km i sydlig retning fra Lødingen. De ligger like ved fjorden og har en betydelig utstrekning”.
Kjøpsvik hadde også andre naturgitte forhold som talte for en etablering i bygda. Havne og bunnforholdene var gode, der var mulig å etablere et eget kraftanlegg, der fantes lett tilgjengelig byggemateriale av stein og forekomstene av kalk lå slik til at produksjonskostnadene ville bli lave. I befaringsrapporten kommer dette tydelig frem:
”Alt i alt forekommer det mig, at Kjøpsvik fabrikens tekniske og økonomiske muligheter, hva en billig fremstilling av cement angaar, er særdeles gode i forhold til de øvrige norske fabrikers”.
Konjunkturforholdene spilte også en viktig rolle for etableringen av bedriften. Etterspørselen etter sement var stor, og prisene gode. I Norge var det var det kun to fabrikker som produserte for et stadig voksende marked. At disse fabrikkene var lokalisert sørpå talte for etablering av en nordnorsk fabrikk som skulle produserte for et regionalt marked.
Historikeren N.A. Ytreberg legger i sin bok ”Tysfjord” mye av æren for planene med å få etablert en sementfabrikk i bygda til stedets lensmann, Johan Koksaas. Koksaas kom til Kjøpsvik i 1904. Han ble tidlig oppmerksom på de betydelige ressursene som berget skjulte, og sammen med blant annet godseier G. Normann, i Lier arbeidet han aktivt for at Portland Cementfabrik skulle etablere seg på stedet.
I starten ble kalksteinen tatt ut fra Pæsa, en kalkforekomst som lå noen få hundre meter fra Pålholla, der fabrikken ble anlagt. Her var det muligheter for dagbrudd, en rimelig driftsmetode sammenlignet med drift under jord. Utbyggingen av industriområdet satte naturligvis sitt preg på omgivelsene. Det ble sprengt ut for ovnshus, silo, bassenger, lager osv. Etter tre års anleggsdrift var bedriften klar for produksjon og i 1922 var hadde NPC sitt første produksjonsår.
Etter oppstarten overtok industrien sakte men sikkert stedet – og folket. Men ikke helt. Frem til årene etter andre verdenskrig var kombinasjonen gårdsbruk, industri og hjemmefiske ikke en uvanlig yrkeskombinasjon for folket i Kjøpsvik. I jubileumsboka fra 1978 får vi en fin beskrivelse av utviklingen:
” Men med tida slo også fabrikken rot i Kjøpsvik. Den var blitt en del av stedet og representerte ikke bare maskiner og reimer, kollmøller og skorsteiner. Duren fra Pålholla, røyken fra skorsteinene og storsalvene i Pæsa — alt ble en del av livsrytmen, akkurat som strømmen av slitere på evig rundgang, morgen middag og kveld.”
Siden oppstarten av NPC har bedriften gjenomgått en rekke fusjoner. Den først av dem kom i 1968 da NPC ble slått sammen med Dalen Portland Cementfabrikk og Christiania Portland Cementfabrikk. Navnet på det nye selskapet ble Norcem AS. I 1999 førte et salg av bedriften til at selskapet i dag er en del av det tyske konsernet Heidelberg Cement Group.
Arkiv i Nordland har arkivmaterialet etter bedriften for peripoden 1918 - 1991. Materialet er ordnet og katalogisert. Materialet omfatter blant annet en unik fotosamling som gir et unikt innblikk fremveksten av et industristed.