Beisfjord fangeleir i mai 1945.
Narvik kommunes fotosamling.
I 1942 opprettet nazistene en fangeleir i Beisfjord, 15 km sør-øst for Narvik.
Jugoslaviske fanger
24. juni 1942 kom 900 jugoslaviske fanger hit. Fire måneder senere var 748 (83 %) av dem døde. Mange av fangene var sivile og partisaner som slåss mot de tyske okkupantene i Jugoslavia. De fleste av fangene var serbere, men også bosnjaker, kroater og andre etniske grupper var blant dem. De yngste var bare 14 år. I all hovedsak ble de jugoslaviske fangene i Beisfjord satt til veiarbeid. De bodde i brakker, var dårlig kledt, fikk lite mat og ble brutalt mishandlet av tyske SS-offiserer og vakter fra Ordenspolitiet, samt nordmenn fra Hirdvaktbataljonen.
Nazistene så ikke på fangene som soldater, derfor var de ikke beskyttet av Genèvekonvensjonene som slår fast at krigsfanger alltid skal behandles humant, og beskyttes mot vold og tortur. Totalt døde 2364 (60 %) av de 4049 jugoslaviske fangene i Norge; av sykdom, underernæring eller de ble regelrett drept.
Frykt for tyfus
I begynnelsen av juli 1942 mente nazistene at en tyfusepidemi var brutt ut blant fangene. Rikskommissær Josef Terboven, som inspiserte leiren, ga ordre om at alle syke fanger skulle skytes på grunn av faren for smitte til tyske militære og lokalbefolkning.
Beisfjordmassakren
Natt til 18. juli 1942 ble 287 fanger drept. De fleste ble skutt, men noen ble brent levende da sykebrakkene ble satt fyr på. Hendelsen fikk navnet Beisfjordmassakren og var det største massedrapet i Norge under 2. verdenskrig.
Leiren ved Øvre Jernvann, hvor de friske jugoslaviske fangene ble sendt til karantene.
Narvik kommunes fotosamling
Etter massakren
De 588 friske fangene ble sendt i karantene til den midlertidige leiren ved Øvre Jernvann, der de skulle bygge vei til Bjørnfjell. Fem uker senere var 242 av dem døde. De overlevende ble sendt tilbake til Beisfjord. I oktober 1942 ble de 152 gjenlevende fangene sendt til leirene Korgen og Osen sør i Nordland.
Minnesmerket ved leiren
I 1949 ble monumentet over de jugoslaviske fangene reist i Beisfjord.
I 1953 ble de døde som la begravet ved det jugoslaviske monumentet flyttet til en samlingsgravplass i Botn ved Rognan.
Sovjetiske fanger
De første sovjetiske krigsfangene kom til Beisfjord 25. oktober 1942, den samme dagen som de siste av de jugoslaviske fangene dro. De sovjetiske krigsfangene bygget veier og bunkere i Beisfjord og brakker og forsvarsverk rundt Narvik.
Alle de sovjetiske krigsfangene var tatt til fange på Østfronten. Over halvparten av dem var etniske russere, en fjerdedel ukrainere, resten var fra ulike etniske grupper i Sovjetunionen. De yngste fangene var 18 år gamle.
Frem til høsten 1944 var det på det meste 600 fanger i Beisfjord. Etter tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms i oktober 1944 steg antallet til 1600.
Sovjetiske graver i Beisfjord, mai-juni 1945.
Arne Waleniussen
Beisfjord og "Operasjon Asfalt"
347 sovjetiske krigsfanger døde i Beisfjord og ble begravet rett ved leiren. Gravplassen lå ved siden av monumentet de gjenlevende fangene reiste i juni 1945 til minne om sine døde kamerater. Under «Operasjon Asfalt» i 1951 ble alle gravene flyttet til en samlingsgravplass på Tjøtta.
Omkring 95 000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge under 2. verdenskrig. 13 700 av dem ble drept, døde av sykdom, underernæring og mishandling eller døde i skipsforlis forårsaket av allierte flyangrep. Nazistene mente sovjetiske krigsfanger var deres ideologiske og rasemessige fiender og derfor skulle de undertrykkes, utnyttes og utryddes. Genèvekonvensjonene ga de sovjetiske krigsfangene rettigheter, men tyske myndigheter nektet dem disse.
Tekst og bilder fra Elena Badanina, Narvik Krigsmuseum