I tre år var det den tyske krigsmakta som regjerte. Nå er Grønsvik fort, som ligger i Lurøy i Nordland, en attraksjon i Nasjonal Turistveg.
Anbefalt radio:
Grønsvik Fort ble bygd for å beskytte innseilingen til Sjona-, Rana- og Vefsnfjorden, sammen med andre batterier i området, og regnes som et av de betydeligste fortene som tyskerne fikk bygd på norskekysten under andre verdenskrig.
200 mann
Både krigsfanger og lokale arbeidere deltok i byggingen. Fortet sto ferdig i 1942, og var bemannet med opp til 200 tyske soldater og befal.
Ødelagt
I flere tiår etter krigens slutt i 1945 var fortet utsatt for ødeleggelser og forfall, inntil restaureringene kom i gang; og til det i dag, ifølge Nasjonal Turistveg, fremstår som ”et av de best bevarte kystfortene som den tyske okkupasjonsmakten bygget under krigen”.
Ved Kystriksveien
Grønsvik Kystfort ligger kloss ved riksvei 17, også kalt Kystriksveien, like ved Stokkvågen på fastlandet av Lurøy kommune. Det er tilrettelagt med rasteplasser og informasjonstavler, samtidig som det lokkes med flott utsikt, gode fiskemuligheter og turstier.
Tilrettelagt for besøkende
Bjørnar Skjæran, gårdbruker og maskinkjører, hadde sin oppvekst i området. Og han er svært fornøyd med den innsatsen som er gjort for å sette fortet i stand, og for at det så godt er tilrettelagt for besøkende.
Da NRK møter Skjæran sommeren 2009, var han opptatt av at planene om et nytt museumsbygg i tilknytning til fortet skal bli realisert.
Aktivum for reiselivet
-Jeg tror Grønsvik Fort kan bli et viktig utgangspunkt for turismen ellers i både Lurøy og Træna, sier Skjæran, og tenker da særlig på fortets beliggenhet, og all trafikken som går langs riksvei 17.
-Her får jo folk ved selvsyn se hva de ellers kan oppleve i området, sier Skjæran fra fortets toppunkt, og skuer over øyriket utenfor.
Åpning 2012
Våren 2011 kom finansieringen på plass for et nytt museumsbygg i tilknytning til Grønsvik fort, med staten, fylket og kommunen som bidragsytere. Og til en pris av 12 millioner kroner.
Byggestart: høsten 2011. Åpning: våren 2012.