OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Den tidligere bosetting i Leirfjord

I likhet med tilfellet i nabokommunene på denne delen av helgelandskysten er det også i Leirfjord gjort funn som viser at det har bodd folk her i hvert fall fra den yngre steinalder.

Funn av steinøkser tyder på at en form for jordbruk har vokst fram her like tidlig som lenger sør i landet.

Handel i Bardal

Om vi går lengre fram og til Bardal, finner vi at skipper- og kremmerleiet der kan dateres tilbake til 1600-tallet. På slutten av 1700-tallet fikk Bardal handelsprivilegier og ble da kanskje det aller viktigste handelsstedet ved Ranafjorden.

Storhetstid

Bardal hadde utvilsomt sin storhetstid, men etter 1850 må det nok sies at stedet kom i skyggen av nye handelssteder som vokste fram, f.eks Hemnesberget.

Bygdemuseum

En gruppe ildsjeler har, til glede for både sambygdinger og alle andre, satt Vangbrygga ved handelsstedet Bardal, med butikk og et lite bygdemuseum, i god stand.

Kultursti

På Bruneset i Fagervika er det anlagt en ca. tre kilometer lang kultursti. Der kan man betrakte gamle fangstanlegg for villrein, spor etter en kystgård fra siste halvdel av 1800-tallet - et nottørkingsanlegg og gravrøyser fra jernalderen.

Tysk kystfort

Under andre verdenskrig var tyskerne også i Leirfjord der de etterlot seg et kystfort som i dag ligger i ruiner.

Publisert 05.05.2022 15.38