OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Elsa Laula Renberg

Elsa Stina Larsdatter Laula Renberg (født 29. november 1877 i Susendal, Hattfjelldal i Nordland - død 22.juli 1931 i Brønnøy) regnes som en samefolkets fremste forkjempere gjennom tidene.

Elsa Laula Renberg - Klikk for stort bildeElsa Laula Renberg Ukjent

Hennes far var reindriftsame fra Hattfjelldal. Men Elsa vokste opp i Sverige, i Dikanäs i Vilhelmina, som er nabokommune til Hattfjelldal.
I motsetning til de fleste i datidens samemiljøer, skaffet Elsa seg utdannelse, først realskole i Ørebro; siden jordmorskole i Stockholm.

Elsa Stina Larsdatter Laula kom over til Helgeland sommeren 1907, og 16. august 1908 i Drevja kirke gifter hun seg med reineier Thomas Anton Martin Pedersen Toven fra Vefsn. Etter bryllupet tar de begge navnet Renberg. De etablerer seg i Toven reinbeitedistrikt, med bosetting blant annet i Leirvika i Hemnes og ved bredden av Røsåga i Korgen, før de ender opp i Brurskanken i 1912. Familien kjøper i 1930 seg hus i Mathias Bruns gate i Mosjøen, med tanke på barnas skolegang.

Thomas A.M. Renberg er blant de omkomne i den tragiske buss-ulykken på Dunderland i Nord-Rana 5. juli 1948.

Sterke meninger

Det ble tidlig klart at Elsa Laula var en kvinne med sterke meninger. Hun kastet seg inn i debatten om samenes livsvilkår: Retten til land og vann, sosiale forhold og retten til utdannelse.

Eget forbund

I 1904 er hun med da Lapparnas Centralforbund blir stiftet i Stockholm, og hun blir den første lederen av det første sameforbundet i verden.

Kjemper kamper

Elsa Laula Renberg møter mye motstand i sitt politiske arbeid: For det første er hun same - og dernest kvinne. Det er ikke lett å vinne forståelse for det hun kjemper for - samenes forhold har knapt vært tema i den norske samfunnsdebatten.

I 1910 blir en av de første sameforeningene stiftet i Norge: Brurskanken Lappekvinde Forening. Den første lederen er ikke overraskende Elsa Laula Renberg. 

Det samiske miljøet er på denne tiden delt i to. Elsa kjemper sammen med sine meningsfeller for å bevare samiske tradisjoner og verdier. Den andre grupperingen kjører myndighetenes linje og mener det beste for samene er å tilpasse seg storsamfunnet og blant annet ikke lære barna samisk.

Samisk nasjonaldag

Året er 1917. Elsa  og Brurskanken samiske kvinneforening har på nesten forunderlig vis klart å samle både myndigheter, samer og andre nordmenn til et møte i Trondheim. Tema på møtet er samenes rettigheter, eller snarere mangel på sådanne.
Nå kom det kanskje ikke så mye konkret ut av dette møtet - likevel, det er blitt stående som det første samiske landsmøtet. Og datoen for møtet - 6.februar - er senere gjort til samenes nasjonaldag. Dagen feires i Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra 6. februar 2003 er samenes nasjonaldag offisiell flaggdag i Norge.

Døde av tuberkulose

Elsa Laula Renberg døde 22. juli 1931 på Brønnøy Tuberkulosehjem, bare 53 år gammel. Hun ble gravlagt 28. juli 1931 på Dolstad kirkegård i Mosjøen.
Hun fikk seks barn, hvorav fire levde da hun gikk bort.
 

Anbefalt radio:

Sigbjørg Bergli intervjues av Anne Mari Flatset i 1989 om sørsamisk språk, tradisjoner og levevis gjennom hennes liv.