OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

«Moralen i Hammerø herredsstyre»

Pressen har til enhver tid vært på hugget i forhold til kommuners gjøren og laden. Men å bruke nesten en hel avis til å skjelle ut kommunens herredsstyre er likevel ikke helt vanlig.

 Wilhelm Johansen var særdeles lite fornøyd med Hamarøy herredsstyres behandling av ham og hans avis Hammerø Tidende.  Det er i særdeleshet ordfører M. Mathiesen som får gjennomgå – han sammenlignes med Ludvik den 14., mens herredsstyrets medlemmer blir betegnet som hjernedøde.  Foranledningen til denne skyllebøtten var manglende enighet om annonsebetalingen.

Hvem var så denne brave pennefører Wilhelm Johansen?

Han kom til Hamarøy i 1905 sammen med sin familie, og overtok gården Hestbakk. Allerede i 1907 klødde det såpass i pennen at han startet Hammerø Tidende, men dette var langt fra den første avisen hr. Johansen startet.

Opprinnelig kom Johansen som 5-åring fra Sverige, flyttet til Vadsø, så Lofoten, før han som 20-åring havnet i Danmark som skomakerlærling.  Da han igjen havnet i Norge, begynte hans avisdager.

I 1893 grunnla han Helgelands eldste avis «Nordlands  Avis». Så kom de som perler på en snor, «Nordlænningen» i Kabelvåg noen år etter, «Ofotens tidende» i Narvik i 1899, og «Ofotens Dagblad» i samme by i 1902.

Etter to år i Hamarøy kom avis på agendaen også her, og i 1907 ble «Hammerø Tidende» dannet.  Året etter kommer den famøse avisutgaven der han skjeller ut herredsstyrets medlemmer etter noter. Det kommer gjennom artikkelen fram hvor motarbeidet Johansen føler seg, både i forhold til skattespørsmål, annonseinnsalg og ellers som et offer for generell udugelighet. For som han sier

 « Jeg daare, jeg viste endu ikke den gang, at korruptionen og raaddenskapen havde gjennemtrængt vort lille samfund i den grad, som det senere viste sig at være tilfældet».

Kilde: Årbok for Hamarøy 1990