Dikteren har trollbundet flere lesere enn noen annen norsk forfatter.
En gigant i verdenslitteraturen!
Anbefalt radio- Knut Hamsun i samtale med NRK. Fra 1941. Ved J. Hougen og K. Kalmoe:
Fra Lom til Hamsund
Nå hadde ikke Hamsun sine røtter i Hamarøy, han var tre år da familien la ut på den lange reisen fra Lom i Gudbrandsdalen til Hamsund. Men det var i Hamarøy han mottok de første, sterke naturinntrykk som skulle komme til å prege hans diktning resten av livet.
Flere yrker
Den kommende forfatter prøvde seg på litt av hvert før han mente seg klar for sin livsoppgave. Han ernærte seg som handelsbetjent, han var kaiarbeider og skreppekar - skomakerlærling, lensmannsbetjent og han underviste også i skolen.
Første fortelling
Trangen til å skrive hadde han hele tiden i seg og i 1877 fikk han under foreldernavnet Pedersen utgitt en liten fortelling, ”Den Gaadefulde. En kjærlighetshistorie fra Nordland”. Siden fulgte flere fortellinger, før han i 1880-årene ikke mindre enn to ganger reiste til Amerika der han livnærte seg som trikkefører og også holdt foredrag i det norske miljøet i Midt-Vesten.
Skrev i Paris
Hjemme i Norge igjen fikk han i 1890-årene utgitt sine første romaner - “Redaktør Lynge” og “Ny jord”. Men det var i Paris han skrev boken som ble hans virkelige gjennombrudd som forfatter, nemlig “Sult”.
Kapasitet og skapertrang
Hamsun må ha hatt en voldsom arbeidslyst og skapertrang i de årene som nå fulgte. Romaner, lyrikk og skuespill kom nå med korte mellomrom - skuespilltrilogien som startet med “Ved Rigets Port”, så en av de vakreste kjærlighetsskildringer i norsk diktning, “Victoria” - før diktsamlingen “Det vilde Kor som kom ut i 1904.
Nobelprisen
Hamsun var nå blitt en etablert forfatter. Og han skrev og skrev og dyrket det som var blitt til en ny og særpreget romanstil. I 1917 kom den romanen som kanskje er mest kjent og kjær blant publikum - “Markens Grøde”. Sammen men hans øvrige forfatterskap var det “Markens Grøde” som brakte han nobelprisen i litteratur i 1920. Nå var Hamsun også blitt å regne med blant de ypperste i verdenslitteraturen.
Makeløs heder
Det var høsten 1920 det løp det inn en melding fra Stockholm, om Knut Hamsun var tildelt Nobelprisen i litteratur! Mindre kunne det ikke være. En slik heder hadde aldri før blitt en nordlending til del. Det viste at nordlendingen også var å regne med, at man så å si tilhørte den opplyste del av verden.
Nørholmen
Knut Hamsun, som nå var blitt 60 år, hadde et par år tidligere forlatt Hamarøy og slått seg ned på Nørholmen ved Grimstad. Hans bøker var allerede oversatt til mange språk og ble lest av et stort og begeistret publikum. Han var en ener, en spåkets mester - en forteller av guds nåde. Det viste han også i den boka som mer enn noen annen bidro til Nobelprisen, “Markens Grøde”.
Anbefalt radio - Marie Hamsun om Knut Hamsun i Hamarøy 1911-1917. Ved Ottar Odland, 1959:
Bonden Hamsun
Det var ikke bare forfatterskapet som opptok Hamsun. Han var også en ivrig bonde, i Hamarøy drev han gård i seks år, før han i 1917 flyttet sørover til Larvik. I november 1918 flyttet han med familien inn på gården Nørholm ved Grimstad som han forvandlet til et mønsterbruk. Der ble han også boende livet ut.
Nazisten Hamsun
De siste årene i Knut Hamsuns liv skulle bli vanskelige. Under siste krig ga han både i skrift og tale nazistene sin tilslutning. På denne måten viste han også sin motvilje mot både Amerika og England - en motvilje som hadde fulgt ham siden ungdommen av.
Kostet dyrt
Hans forhold under krigen skulle komme til å koste ham dyrt - så vel økonomisk som menneskelig. Han blir gjenstand for psykiatriske undersøkelser, en tid ble han anbrakt på gamlehjem - før han tilslutt måtte betale en bot på 325 000 kroner, en kolossal sum etter den tids pengeverdi.
Siste bok
Men dikteren Hamsun var aldeles ikke død - tilsvaret kom i hans siste bok “Paa gjengrodde Stier”. Det er et oppgjør med psykiatrien, ført i pennen av et 90 år gammelt menneske - med stil og humor, og også et forsvar for sin opptreden under krigen.
Døde på Nørholm
Mange mener at det var vår fremste forfatter gjennom alle tider som lukket sine øyne på Nørholm 19. februar 1952.
Anbefalt radio - Hamsuns frisør i Lofoten, Ivar Ødegaard. Ved Billy Jacobsen, 1997:
Anbefalt radio - Knut Hamsuns dreng på Hamarøy. Ved Harry Westrheim. Fra 1970:
Anbefalt radio - Zahl trodde på Hamsun, ifølge Johan Stokland på Hamarøy. Sendt 1959:
Utgivelser:
- Den Gaadefulde (1877)
- Et Gjensyn (1878)
- Bjøger (1878)
- Lars Oftedal (1889)
- Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889)
- Sult (1890)
- Mysterier (1892)
- Redaktør Lynge (1893)
- Ny jord (1893)
- Pan (1894)
- Ved Rigets Port (1895)
- Livets Spil (1896)
- Siesta (1897)
- Aftenrøde (1898)
- Victoria (1898)
- Munken Vendt (1902)
- Kratskog (1903)
- Dronning Tamara (1903)
- I Æventyrland (1903)
- Det vilde Kor (diktsamling 1904)
- Sværmere (1904)
- Stridende Liv (1905)
- Under Høststjærnen (1906)
- Benoni (1908)
- Rosa (1908)
- En Vandrer spiller med Sordin (1909)
- Livet ivold (1910)
- Den siste Glæde (1912)
- Børn av Tiden (1913)
- Segelfoss By (1915)
- Markens Grøde (1917)
- Sproget i Fare (1918)
- Konerne ved Vandposten (1929)
- Siste Kapitel (1923)
- Landstrykere (1927)
- August (1930)
- Men Livet lever (1933)
- Ringen sluttet (1936)
- Artikler i utvalg (1939 v/Francis Bull)
- Paa gjengrodde Stier (1949)