D/S Richard With bygd 1909, oppkalt etter Vesterålske Dampskipsselskaps grunnlegger. Richard With satt på Stortinget 1910-1912, og fikk gjennom at Risøyrenna skulle mudres for skipsfart.
Ukjent fotograf AIN.A14114.0060
Og la oss først gå tilbake til søndag 2.juli 1893. Ved kaia i Brattøra i Trondheim er det hektisk aktivitet - et skip skal legge ut på en tur som skal bli innledningen til en ny og stor æra i kystfarten.
Anbefalt radio:
Dampskipet ”Vesteraalen"
Klokka blir 0830. Fra broen lyder det kommandorop, det blir kastet loss og som en hvit svane siger d/s “Vesteraalen” ut fra kaia på vei mot landet i nord. Sammen med seksti innbudte gjester ser Richard With Nidarosdomen og Kristiansten festning bli til noen prikker etter hvert som “Vesteraalen” damper ut fjorden. På en tur som skulle revolusjonere kommunikasjonene i Kyst-Norge. Hurtigrutefarten var endelig kommet i gang.
På langfart med faren
Mannen som er gitt hovedæren for dette store fremskrittet, er Richard With. Født i Tromsø der faren hadde slått seg ned som skipper. Richard er ennå ikke årsgammel før faren tar han med på langfart til Rotterdam. Hvorvidt denne reisen er med på å forme Richard Withs livsløp skal være usagt, men sjømann ble han - etter hvert også skipper. I åtte år seiler han på mange hav - han er innom både Sør- og Nord-Amerika, store deler av Middelhavet og Afrikas havner.
Til Andenes og Risøyhamn
Men brått er hans sjømannskarriere over. Han får simpelthen ikke en skipperjobb han har søkt på. Derfor drar han til Andenes i Nordland, og går inn som kompanjong i broren Siverts handelsforretning.
Gifte seg gjør han også med sin Oline Sophie, de bosetter seg på handelsstedet Risøyhamn som han har overtatt. Dermed er Richard With blitt Andøyværing.
Rike sildeår
Det er rike sildeår i 1860-årene i Lofoten og Vesterålen. Richard With kjøper og selger og får sin rikelige andel av sildeeventyret. Men han ergrer seg over at det går altfor tregt å få sendt råvarene sørover. Selv om det allerede går skip i fart både til Tromsø og Hammerfest, er det et altfor usikkert og upålitelig tilbud. Slik kan det ikke fortsette.
VDS etableres
Ved det neste store sildeinnsiget vinteren 1880/81 har Richard With bestemt seg. Han skaffer kapital, reiser til Ålesund og kjøper dampskipet “Arendal” som omgående blir omdøpt til Vesteraalen. Det første skipet i det nystiftede Vesteraalens Dampskibsselskab kan starte sine seilinger.
Flere nye skip
Nå går det bare en vei for det nye rederiet - opp og frem. Nye skip blir innkjøpt, det blir utviklet nye navigasjonssystemer slik at skipene også kunne seile om natten. Nattseilinger ble sett på som en særlig vågsom seilas langs en lumsk og utsatt kyst, ingen av de mer eller mindre faste rutene nordover hadde gjort det til denne dag. De nye metodene, parret med godt sjømannskap gjør at selskapets skip seiler trygt og uten vesentlige uhell i disse første årene.
Seiling i fast system
Richard With har for alvor fått blod på tann. Det må da gå an å få til helårige seilinger etter et fast system mellom sør og nord. På rederikontoret på Stokmarknes er det travle tider. Han bruker de kontakter han har i hovedstaden, særlig dampskipskonsulenten i Indredepartementet, August Gran.
Opp i Stortinget
Saken kommer etter til Stortinget, første gang i 1891. Tingmennene er villige til å gi et årlig tilskudd dersom det er et rederi som vil påta seg å seile mellom Trondheim og Svolvær på 48 timer. Men det er ingen som melder seg.
Historisk vedtak
Det går et år. Richard With har på ingen måte gitt opp tanken om et fast ruteopplegg langs kysten. Med god hjelp av Gran, som nå har skjerpet kravet til seilingstid ned til 34 timer, får Vesteraalske tilslaget på ruten og 70 000 årlige kroner for en ukentlig rundtur mellom Trondheim og Hammerfest. Den 18.mai gjør Stortinget sitt historiske vedtak som betyr at Norge har fått et nytt og moderne kommunikasjonssystem. Hurtigruta.
Jomfruturen
På jomfruturen nordover den 2.juli 1893 holder “Vesteraalen” ruta med glans, ja, den legger flere steder til kai før den annonserte rutetiden. Overalt blir skipet møtt med jubel og musikk, det blir flagget i byen og på havnen - det er den reneste triumfferden.
Den norske Amerikalinje
Richard With hadde bevist at det som mange mente var umulig godt lot seg gjøre. Både vinter som sommer. Han har ledet Vesteraalens Dampskibsselskab, gjerne Vesteraalske på folkemunne, i nesten tretti år, da han setter kursen mot hovedstaden. Der er han med på å opprette Den norske Amerikalinje.
Velges til Stortinget
Men samtidig ligger mye av hans hjerte nordpå. Det er særlig et prosjekt han mener må løses - oppmudring av Risøyrenna mellom Andøya og Hinnøya. Han får god anledning til å arbeide for saken etter at han blir valgt inn på Stortinget i 1909. Et par år senere gir Stortinget klarsignal om at arbeidet i Risøysundet kan starte.
Åpnes av kongen
Det blir mudret og gravd i ti lange år - først sommeren 1922 kunne kong Haakon åpne den fem kilometer lange og 50 meter brede renna. Det skjedde under stor festivitas, en hel armada av kystens skip fulgte i kjølvannet til hurtigruteskipet “Finnmarken” - naturligvis med Richard With om bord og på broen.