Elias Blix
Ukjent
Eller for den sakens skyld også en fremragende forsker og vitenskapsmann – professor, og medlem av Regjeringen.
Anbefalt radio:
Glad i bøker
Den unge Elias har atskillig større glede av bøker enn av linestamper. En tur som skårunge på Lofothavet blir det likevel. Men de andre på båtlaget legger snart merke til at han slett ikke har verken håndlag eller interesse for livet på havet. Han er mer oppslukt av bøkene han har brakt med seg. Leser sent og tidlig - både ombord i åttringen og i egnebua.
Det ble med den ene lofotturen.
Faren dør
Elias var ikke mer enn tre år da faren, Peder Christophersen, omkommer da han er i skogen for å hente ved. Tilbake sitter moren Margrethe med to små barn, Elias og minstebroren Ole Parelius. Vel nok er det et småbrukerhjem faren har etterlatt seg, men da det blir holdt skifte blir det talt opp to båter med fullt fiskeutstyr, hest og fem kyr.
Sur stefar
Moren gifter seg på nytt. Elias kommer ikke særlig godt ut av det med stefaren. Han jamrer seg over denne stesønnen som ikke er brukelig til annet enn å studere bøker. Noen hjelp eller oppmuntring for å ta utdannelse vanker det så visst ikke fra den kanten.
Hjelp fra handelsmann
Hjelpen kommer fra handelsmannen Carl Olsen på Nordarnøy. Han skyter til penger slik at Elias kan begynne på seminaret i Tromsø, 17 år gammel. To år senere går han ut som bestemann i sitt kull og blir straks ansatt som lærer i Tromsø. Mens han underviser, leser han også til examen artium. Men selve eksamen kan han ikke ta i Tromsø. Han må reise til Christiania.
Studerer teologi
Nå går det slag i slag for den unge gildeskålværingen. Først en glimrende artiums-eksamen, så kaster han seg over det teologiske studiet og kan i 1866 begi seg ut i verden som cand. theol.
Hjem etter sju år
Elias Blix har nådd sine mål. Foreløpig. Endelig sju års fravær, ser han seg endelig i stand til å reise hjem til Gildeskål. Der oppsøker han sognepresten, Hans Henrik Holch Daae, en kirkens tjener av den gamle skole og som mener seg høyt hevet over almuen. Elias har et ærende i prestgården, han spør høflig om han ikke kan få preke ved en høymesse i kirken, han trenger jo å øve seg i prekekunsten slik også loven pålegger ham.
Bryskt avvist
Det blir et kontant nei. Det sømmer seg slett ikke at et almuens barn skal bestige kirkens prekestol, er beskjeden han får. Skuffet og nedbrutt forlater han prestegården.
Aldri mer Gildeskål
Han skulle aldri mer komme til å vende tilbake til sin barndoms bygd.
Vitenskap
Tilbake i hovedstaden er det vitenskapen, ikke prestegjerningen, som kommer til å oppta ham. I 1876 tar han doktorgraden i filosofi. Emnet er så spesielt som hvordan 18 forskjellige ord for herre og fyrste kan oversettes til hebraisk, arameisk, fønikisk, syrisk, kaldeisk, assyrisk og sanskrit!
Vekker oppsikt
Han må i sannhet ha brukt både dager og netter godt. Arbeidet vekker oppsikt både i inn- og utland og tre år senere blir Elias Blix utnevnt til professor i hebraisk ved universitetet i Oslo.
Får ni barn
Innimellom studiene har han giftet seg med håndverkerdatteren Emma Hansen fra Oslo. Hun setter ni barn til verden, en av sønnene var Ragnvald Blix som ble en av våre mest berømte karikaturtegnere, særlig kjent for sine antinazistiske tegninger i Gøteborgs Handels- och Sjøfartstidning under annen verdenskrig under navnet Stiig Høøk.
Statsråd hos Sverdrup
Men Elias Blix slår seg ikke til ro med sin vitenskapelige suksess. Nå blir kan politiker - i 1884 blir han kalt til kirkeminister i Johan Sverdrups Venstre-regjering - det året parlamentarismen blir innført i Norge.
Mest kjent for salmene
For de fleste av oss er Elias Blix først og fremst salmedikteren. Han var umåtelig produktiv, bare i den gamle utgaven av Landstads reviderte salmebok finner vi 99 salmer fra hans hånd.
Salme-slagere
Mange av dem er folkeeie den dag i dag: “Å, eg veit meg eit land”, “No livnar det i lundar” - for ikke å snakke om fedrelandssalmen, “Gud signe vårt dyre fedreland”.
Foredro på riksmål
Alle skrev på det som den gang ble kalt for landsmål. Så skulle man kanskje tro at Blix i all sin gjøren og laden bekjente seg til dette språket. Men nei, i sine forelesninger benyttet han riksmål.