Valnesfjord har fostret mange gode skiløpere opp gjennom tidene, men ingen av samme kaliber som Simon Slåttvik (1917-2001), som toppet en fantastisk idrettskarriere med OL-gull i Oslo i 1952.
Slåttvik var en av dem som fikk et langt avbrekk som idrettsutøver under krigen. I seks år deltok han ikke i konkurranser, så han var en moden mann på 30 da han tok sitt første NM i kombinert i 1947.
Da hadde han flyttet til Mo i Rana og representerte Stålkameratene.
Anbefalt radio:
Tidlig en vinner
Men allerede før krigen hadde han markert seg sterkt både i løype og bakke. Som guttunge gjorde han seg sterkt bemerket ved å vinne stort sett det som var å vinne på hjemmebane. Senere vant han flere kretsmesterskap både som hopper og langrennsløper. Styrken, selve treningen, fikk han som så mange andre på den tid i tømmerskogen eller på anlegg.
Ustoppelig
Etter at han først hadde markert seg nasjonalt, var han ikke til å stoppe. Fire NM i kombinert, tre seirer i Holmenkollen, bronsemedalje i VM i Lake Placid i 1950 - og så selve krona på verket: Olympisk mester i kombinert i Oslo i 1952.
En råsterk finne i sporet
Der møtte Slåttvik blant mange andre skarpskodde konkurrenter også sin gode venn, finnen Heiki Hasu. De to hadde opp gjennom årene utkjempet mang en dyst - jevngode som de var. Mens Hasu hadde sin styrke i skisporet der selv spesialistene hadde vanskeligheter med å holde unna, var det Slåttvik som behersket hoppbakken best.
Soleklar ledelse
Det gikk nøyaktig etter oppskriften. Slåttvik tok en soleklar ledelse etter hopprennet, han hadde nesten fem minutter til gode på Hasu etter 18 kilometeren. Men Slåttvik kunne jo mislykkes i langrennssporet - kunne for eksempel smøre seg bort.
Simon innfridde
Men de tusener og atter tusener som fulgte konkurransen kunne puste lettet ut da passeringstidene fra Ullevålseter kom. De viste at Slåttvik lå så godt an at han etter all sannsynlighet ville slå Hasu. Og slik ble det, Slåttvik tapte ikke mer enn vel tre minutter av det forspranget Hasu hadde skaffet seg.
Populær vinner
Det var under enorm jubel Simon Slåttvik ble utropt til olympisk mester, det var den reneste høytidsdagen i Holmenkollen. Og det gjorde heller ikke noe at bronsemedaljen gikk til en annen nordlending, Sverre Stenersen fra Målselv, som fire år senere skulle kopiere Slåttviks bedrift under OL i Cortina.
Femten kongepokaler!
Da Simon Slåttvik gav seg som aktiv, kunne han telle opp ikke mindre enn 15 kongepokaler - flere enn noen annen innen norsk idrett.
Simon Slåttvik flyttet til Lillehammer først på 1950-tallet, der han levde resten av sitt liv.