Det er blitt sagt om Ole Edvart Rølvaag (1876-1931), som er fra Røllvåg i Dønna sør i Nordland, at han er en av de fremste skildrere i Skandinavia av utvandringen til Amerika på 1800-tallet. Og da er ikke Sveriges store skald, Vilhelm Moberg glemt...
Anbefalt radio:
Til Amerika
Fra et lite småbruk under Dønnagodset la han som 20 åring ut på den lange reisen over havet til den nye verden, Amerika. Med seg til sitt nye hjemland hadde han bare en ytterst begrenset skolegang og noen år i fiskebåten.
Ble professor
Som så mange andre slo han seg ned i Midt-Vesten, først hos en onkel. Der klarte han gjennom hardt og målbevisst arbeid å skrape sammen penger til skolegang og studier. Han må ha vært både sta og lærenem, for han endte sin akademiske løpebane som professor i norsk innvandrerhistorie ved St.Olavs College.
Brukte psevdonym
Men det er likevel en annen løpebane som har gjort han kjent her til lands - hans forfatterskap. Han startet forsiktig, trodde kanskje ikke helt på seg selv, for de to første bøkene, “Amerika-breve” som kom i 1912 og “Paa glemte veie” fra 1914, skriver han under psevdonymet Paal Mørck.
Romaner om utvandrere
Det går ti år. I disse årene arbeider han med det som skulle gi ham et navn
litteraturhistorien - utvandrerromanene. Først kom “I de dage” - deretter fulgte “Riket grunnlegges”, “Peder Seier” og til slutt “Den signede dag”, samme år som han døde.
Nybyggernes forventninger
Det som kanskje først og fremst preger Rølvaags forfatterskap, er at han på en særdeles livaktig og betagende måte klarer å formidle nybyggernes forventninger til den nye tilværelsen. Om slit og lengsel - håp og skuffelser på prærien.